Pascal G.E. Lhote, generalsekretær i Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse
EN GANG IBLANT i livet føler man seg som en ensom svale. Og denne svalen ser ikke ut til å varsle våren en gang.
Slik var det mandag 26. september. Sammen med mange andre overvar jeg Dagens Medisin Arena på Ullevål sykehus, med tema samhandlingsreformen. Talerne fulgte hverandre på talerstolen, for å forsvare eller angripe reformen og dens gjennomføring.
KVANTITET OG KVALITET. Av alle disse var det kun én som tok ordene psykiatri og psykisk helse i sin munn.
Da det ble åpnet for spørsmål fra salen, stilte jeg et enkelt spørsmål til Anne-Grete Strøm-Erichsen: Sett at psykisk helse er ramset opp i HOTj. lovens § 3-1, men er unntatt fra betalingsordninger, sett at rus og psykiatri er slått sammen til et område, men at det foreslås forskjellige tiltak for rus og psykiatri i forskriftene - hvordan har regjeringen tenkt at samhandlingsreformen vil arte seg for psykiatrien, og hvordan kan kvantitet og kvalitet i tilbudet til psykiske syke ivaretas?
IKKE INTERESSANT? Svaret fra helseministeren ble kort og gikk ikke utover det helt generelle planet. Verken før, under eller etter dette møtet, som varte i over to timer, ble det snakket mer om psykisk helse.
Jeg noterer at Dagens Medisin heller ikke synes at det er interessant å referere til mitt spørsmål i sin artikkel, mens det snakkes opp og ned om leger og IKT-systemer. Viktig nok det. Dagens Medisins lesere er likevel ikke uvitende om at psykiske problemer er årsak til cirka 20 prosent av alle sykmeldinger og opp mot 40 prosent av uførhet, ifølge Nav.
PROBLEMATIKK. Personer med psykiske problemer oppsøker i første omgang primærlegen og utgjør derfor en vesentlig del av problematikken som samhandlingsreformen må løse.
Konklusjonen må være innlysende: Psykisk helse fanger ikke lenger interessen til dem som bestemmer eller praktiserer i dagens helsesektor.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2011