Jak Jervell, professor emeritus, tidligere overlege og professor ved Rikshospitalet

JEG BLE VAKSINERT mot svineinfluensa. Jeg tok vaksinen fordi jeg ikke ville risikere å smitte pasientene. De fleste har diabetes, og i tillegg ville jeg gjerne kunne si at jeg selv hadde tatt den når jeg blir spurt om råd.

Jeg har ingen annen risikofaktor enn høy alder, og høy alder later heller til å beskytte.

Godt å kunne fortelle
En del eldre fikk høre at de ikke behøvde å ta vaksinen - og trodde det var fordi man ikke syntes det var verdt å satse noe på dem, de skulle jo dø snart allerede. Det var da godt å kunne fortelle dem grunnen. Antakelig har mange eldre tidligere hatt en form for svineinfluensa, som har gitt oss varig beskyttelse.

Hvorfor er de som har diabetes en høyrisikogruppe? De som har alvorlige komplikasjoner fra nyrer og hjerte, er det selvfølgelig. Det er imidlertid også et annet poeng; ved alvorlige infeksjoner stiger insulinbehovet og dermed blodsukkeret. Høyt blodsukker (på over 12 til 15 mmol/l) svekker immunforsvaret, og det er ikke kjekt når man har en akutt virusinfeksjon. De med type 2-diabetes har oftest ikke insulin hjemme og bør derfor på sykehus hvis blodsukkeret stiger mye. De som har type 1, vet, eller bør vite, at de skal måle blodsukkeret svært ofte og sette ekstra hurtigvirkende insulin for å holde blodsukkeret under 12.

Klarer de ikke det, bør de også på sykehus.

Alle vaksinasjonene…
I min generasjon har vi fått mange vaksiner i løpet av livet. Jeg tror jeg har fått alt som er anbefalt siden jeg ble født i 1932, med ett unntak: Jeg ble ikke vaksinert mot kopper som barn, fordi det i 20-årene i Norge hadde vært barnedødsfall etter koppevaksinasjon. Mine foreldre mistet sitt første barn ved plutselig spedbarnsdød i 1931, så da jeg ble født i 1932, ble jeg ikke vaksinert mot kopper. Dette ble imidlertid gjort da jeg begynte å studere medisin i 1951, da var det obligatorisk.

Jeg ble vaksinert mot difteri gjentatte ganger under krigen. Alle vaksinasjoner ble gjort på skolen, og jeg tror ikke at det noen gang ble stilt spørsmål ved dette. Under militærtjenesten ble vi også vaksinert, i alle fall mot tetanus (stivkrampe) og difteri.  Jeg er BCG-vaksinert flere ganger, men ble ikke skikkelig pirquet-positiv før jeg ble smittet av en av de mange pasientene med tuberkulose innlagt på Ullevål sykehus i studietiden. De siste årene, etter at jeg fylte 70 år, har jeg passet på å få den vanlige influensavaksinen, og jeg har også tatt den i år.

Jeg er altså vaksinert mot kikhoste, tetanus, difteri, poliomyelitt, kopper, gulfeber i forbindelse med besøk til Ghana, vanlig influensa, svineinfluensa og med BCG. De fleste vaksinene har jeg fått flere ganger.

Truslene
I årene etter krigen var det poliomyelitt som skremte oss mest (1). Hver høst kom polioen og teoriene om hva som var farlig, florerte. Noen trodde at polio skyldtes at man spiste blomsten på eplet, så jeg gjorde ikke det, selv om mine foreldre sa det var tull. Før vaksinen kom, var det årlige polioepidemier i Norge der flere hundre barn og ungdommer fikk varige lammelser. Opptil ti prosent døde. Etter at vaksinasjon ble innført, er sykdommen under kontroll og Europa ble erklært poliofritt i 2002, men sykdommen forekommer fremdeles i flere land i Afrika og Asia.

Akkurat som ved svineinfluensa ble de fleste som ble smittet med poliovirus, ikke alvorlig syke med lammelser, men fikk bare en lett forkjølelse, influensa eller diaré, og de ble immune.

Vi har lest om spanskesyken, en influensaepidemi som kom til Norge sommeren 1918 (2,3). Den kom i fire bølger. Halvparten av Norges befolkning, 1,2 millioner mennesker, ble trolig syke av epidemien. Mellom 13.000 og 15.000 døde, det vil si 4,6-5,7 dødsfall per 1000 innbyggere.  Det har senere vist seg at de som gjennomgikk spanskesyken, hadde høy risiko for å utvikle Parkinsons sykdom og «sovesyke». Globalt kan mer enn 500.000 ha dødd av «sovesyke» (encephalitis lethargica) i perioden 1919-1928. I Norge ble det i samme tidsrom rapportert om 268 sykdomstilfeller og 52 dødsfall av «sovesyke». Min generasjon leger hørte om sovesyken i studietiden, men jeg har aldri sett det.

Uten kompetanse og ansvar
Erfaringene fra spanskesyken har sikkert preget holdningen til mange av dem som sitter med ansvar for folkehelsen.

Jeg har lurt på hvorfor to av professorene ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin i Oslo har gått så sterkt ut imot vaksineprogrammet mot svineinfluensa. Dette er et område hvor de ikke har spesiell kompetanse, og i alle fall ikke ansvar. Sine bekymringer kunne de bedre ha tatt opp direkte med dem som har fattet beslutningene, og ellers holdt kjeft.

Personlig er jeg glad for at vi har hatt vaksine - og brukt den - og det later til at den norske befolkningen er enig i det.

En riktig beslutning

Influensavaksine er ikke noe nytt, og så vidt jeg forstår, er vaksinen mot svineinfluensa laget med samme teknikken som tidligere vaksiner mot vanlig influensa. Det har sikkert vært vanskelig å avgjøre hvor mye den skulle være utprøvd før den ble tatt i alminnelig bruk.

Personlig tror jeg den riktige beslutningen ble tatt.

Nå har det også kommet studier om noen, men svært få, alvorlige bivirkninger, som bekrefter dette (4).

Vi har i dag alvorlige smittsomme sykdommer som vi ikke har vaksine mot; for eksempel malaria og aids. For begge disse sykdommene letes det intenst etter effektive tiltak for å hindre nye tilfeller. Mye kan gjøres for å redusere smitteoverføringen. Effektive vaksiner i tillegg ville ha vært enormt viktig, men er svært vanskelig å lage.

Den beste medisinen
Vaksinasjon representerer et av medisinens største bidrag til folkehelsen, det har reddet utallige liv. Som ved all forebyggende medisin kan vi ikke si hvem som blir reddet. Ved klinisk medisin er det annerledes: Alle vi hjelper, kjenner vi, og de kjenner oss. Slik er vi heldige. På den annen side: De vi ikke klarer å hjelpe, kjenner oss også, og det kan være vanskelig.

Vi klinikere har lett for å glemme at den mest effektive medisinske virksomhet er primærprofylaksen; vaksinasjon, røykestopp, rent drikkevann, mattilsyn, og mye annet som følger med det å leve i et velorganisert og rikt demokrati med gode folkehelseinstitusjoner.

Jeg er også glad for at Norge har bidratt til at flere barn i den fattige del av verdenen får vaksiner, og litt stolt over at vår statsminister har vært opptatt av dette - og to ganger er bedt om å skrive lederartikkel om temaet i The Lancet.

REFERANSER:
1) Rekand T, Strand I Langeland N,  L. Haarr L. Kan poliomyelitt utryddes i nær fremtid? Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125:2516-7
2) Mamelund SE. Spanskesyken i Norge. Kostnadene og konsekvensene. Samfunnsspeilet nr. 6, 1999. Referat av artikkelen finnes på Internett: http://www.ssb.no/ssp/utg/9906/4.shtml 
3) Mamelund SE, Iversen BG.   Sykelighet og dødelighet ved pandemisk influensa i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120:360-3
4) Safety of Influenza A (H1N1) 2009 Monovalent Vaccines. Morbidity and Mortality Weekly Report, 24, 2009, Early Release, Vol. 58 / December 4, 2009. Internett: http://www.cdc.gov/mmwr/preview/mmwrhtml/mm58e1204a1.htm

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/10