Sven Richard Haugvik, fastlege i Larvik
NORGE ER IKKE tjent med en demotivert fastlege og en demotiverende fastlegeordning. Norges 429 kommuner er komplett avhengige av en velfungerende fastlegeordning. Samhandlingsreformen bygger essensielt på fastlegen som en av grunnpilarene for suksess. Fastlegeordningen er tidenes mest vellykkede avdeling i norsk helsevesen, vurdert ut ifra et brukerperspektiv og departementsstudier på våre velferdsordninger, publisert av direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI).
Jeg spør da: Hvorfor skal da fastlegene trues med straff, pengebøter og sanksjoner på trappene til Samhandlingsreformen? Hvorfor skal fastlegene miste sykmeldingsretten hvis myndighetene ikke får ta fra oss autonomien (selvstendige medisinskfaglig funderte beslutninger)? Hvorfor ønsker ikke myndighetene å høre på våre sentrale forhandlere og Den norske legeforening (Dnlf)? Hvorfor er ikke fastlegene tatt med i den kommunale (planleggings-) linje under den pågående utarbeidingen av samarbeidsavtaler mellom sykehus og kommune?
FOLKEOPPLYSNING. Jeg skal starte med det spesielle og skal avslutte med det generelle ettersom poenget med dette innspillet er åpenhet og transparency; kort sagt folkeopplysning.
Folk flest, og pasienter spesielt, skal vite hvorfor fastlegene enten mister sykmeldingsretten, eller sier den fra seg. Folk flest, og pasienter spesielt, skal vite hvorfor fastlegene ikke har mandat i den kommende dragkampen om de syke mellom kommuner og sykehus, og folk skal vite hvorfor fastlegene ikke lenger kan være med i kampen om respektfull behandling og pasientrettigheter i Arbeids- og velferdsetaten (Nav) og sykehus.
KURS, NEI TAKK. Det er varslet fem timers obligatoriske, nettbaserte sykmeldingskurs for alle fastleger fra Arbeidsdepartementet. Dette skjer mot Legeforeningens råd og sunn fornuft, og jeg kommer derfor ikke til å delta på kurs.
Konsekvensen er at jeg kan miste sykmeldingsretten, lover minister Hanne Bjurstrøm. Hun valgte å se bort fra gründerprosjektet «1-2-3-4» til vårt lokale Nav ved Bjørnar Berge, hvor jeg sitter som entusiastisk prosjektmedarbeider for god samhandling. Samtidig er jeg vel vitende om at Trond Egil Hansen, visepresident i Legeforeningen og leder i Allmennlegeforeningen (AF), helt nylig har fullrost Larviksprosjektet.
TVANG FOR FASTLEGER. Det er varslet økt antall dialogmøter, men med tvang av fastlegen. Hvis timeboka er full på grunn av syke mennesker, risikerer vi 10.400 kroner i bot et par ganger inntil fastlegen mister retten til å sykmelde helt. En behandlende lege kan dessverre ikke velge møter foran liv og helse – følgelig må fastlegen stadig oftere ta sjansen på bøter og det som verre er for syke Nav-klienter.
Samhandlingsreformen er i gang fra nyttår uten en posisjonert fastlege i den obligatoriske utformingen av samarbeidsavtaler mellom kommunen og statlige helseforetak. Fastlegen styrer allikevel storparten av alle innleggelser, oppfølginger og etterbehandlinger av stadig sykere mennesker som skrives ut av sykehusene.
Dette blir etter hvert ikke mitt bord ettersom legegjerningen nå vil bli styrt av byråkrater med forsterket regelverk. Hvis fastlegen allikevel skulle gjøre noe «galt» fra 1. januar 2012, krever staten 4000 kroner i dagbøter fra kommunen per pasient.
EN TAPT SAK. Dnlf, AF, visepresident og legepresident har nylig gitt oss mandat til å utforme egne aksjonsformer – fordi de har tapt siste runde i slaget for fastlegenes konkrete plassering i samhandlingsreformen. Saken er kommentert som en tapt sak på øverste tillitsmannsnivå, og nå må den enkelte fastlege klare seg sjøl. Departementene vil ikke lytte til vår offisielle stemme.
Legepresidenten fortviler, og stadig flere norske fastleger er frustrert.
INN I ET STYRT UFØRE. Egentlig er jeg ikke så veldig bekymret for meg sjøl, men ser at våre pasienter (=syke mennesker) nå er på vei inn i et komplekst og mangfoldig politisk styrt uføre som jeg ikke kan gjøre noe med - alene. IA-avtalen og samhandlingsreformen er en politisk konstruksjon, som mange vet – uten vitenskapelig eller medisinskfaglig evidensbasert fundament.
Fremtiden fremstår i glasskulen som et gedigent og risikofylt eksperiment.
EN NY KAMP? Ville folk forstå om noen av oss allikevel fant på å slåss igjen for helsestellets mest vellykkede «ordning», og sågar gikk til aksjon mot styring på vegne av de som faktisk er sjuke her i landet?
Allmennmedisinen bare spør. Skjebnetimen og vendepunktet er nært for mange, men kommer snikende, ifølge de offisielle planleggerne som nyter sentrale myndigheters tillit.