Dag Coucheron, psykiater
-MANGLER OG SPRIKENDE konklusjoner i legeerklæringer er årsak til «overprøvinger» av Arbeids- og velferdsdirektoratets overleger. Dette svarte statsråd Rigmor Aasrud (Ap) på spørsmål fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen (Frp), som ifølge Dagens Medisin ville vite om ministeren vil gjøre noe med at flere fastleger og spesialister blir overprøvd av NAVs leger.
Beskrivelsen fra Arbeids- og velferdsdirektoratet er sikkert riktig - kanskje i noen tilfeller. Kanskje i mange. Men hva med de legeerklæringene som er særs fyldige? Som ikke mangler ett eneste punkt av spørsmål sentrale myndigheter vil ha svar på? Det er slike spørsmål mange med meg vil ha belyst til punkt og prikke. Vi vet at det finnes mange mennesker som slurver. Vi antar også at flere av spesialistenes legeerklæringer ikke en gang blir lest sentralt. Vi antar. Det jeg derimot vet, er at i det eksempelet jeg har skrevet om i artikkelen i Dagens Medisin (20/2010), er at alle spørsmål som de sentrale myndigheter krever, er besvart til punkt og prikke. Hvis anførslene leses, burde dette komme klart frem.
Vi må anta at det finnes mange lignende tilfeller også andre steder innen NAV-systemet. Det er dette jeg har pekt på - ikke at det selvsagt finnes brudne skår i alle leire.
Velprøvd taktikk. Statsråden forsvarer seg på sedvanlig vis med å skyte tilbake på den som spør - i dette tilfellet legene - og unnlater dessuten å svare på spørsmålet fra stortingssalen. Det handlet om hva staten ville gjøre med at legespesialistene ikke blir tatt hensyn til ved vurderingen av søknader om uføretrygd. Da er det naturligvis kanskje effektivt ikke å svare på det som spørsmålet gjelder.
Dette er en så velprøvd taktikk fra regjeringen og andre politikere at journalister stort sett har sluttet å peke på denne formen for manipulering. Mitt innlegg handlet ikke om mangelfulle legeerklæringer. Det handlet om at erklæringene ikke er tatt hensyn til. Og jeg er ikke beroliget av statsrådens svar. Min pasients trygdeytelser går ut 31. januar 2011. Da har hun ikke noe å leve av. Hun er syk.
Det er dette det handler om!
Kompetanse. Så henviser staten til at det ikke er overlegene i NAV som tar noen som helst avgjørelser. Det gjør etaten. Hvem i etaten? Hvilken kompetanse har de? Jeg vet ikke, men så vidt jeg vet, kreves det absolutt ingen fagkunnskap for å ta livsviktige avgjørelser om menneskers helse i den etaten som har mest å si når det gjelder syke menneskers fremtid i Norge.
Legene i NAV skylder på systemet. Systemet sier at det er legenes feil. Ingen tar opp spørsmålet om det i hvert fall burde være legene som tar såpass viktige avgjørelser innen helsesektoren. Ingen ville vel foreslå at Samferdselsdepartementet skulle oppnevne lekfolk til å overta lokførerens rolle? Men - slik er faktisk situasjonen i helsesektoren. Skal vi kjøre bil på veiene, kreves i det minste et sertifikat. I NAV kreves ikke noe som helst, annet kanskje et visst kjennskap til noen paragrafer og et lovverk. Enskjønt - jeg tviler på dette også.
Tiden renner ut. Mens jeg skriver, tikker klokken frem mot 1. februar. Da står min pasient uten ytelser fra NAV, en etat som ser ut til primært å være opptatt av å forsvare seg og sine posisjoner. Pasienten kommer, som de fleste av samfunnets svakeste, ikke i annen rekke. De kommer i siste rekke.
Imens svarer NAV: «Jo visst hører vi på legene. Deres innspill er for oss svært verdifulle».
Ord! De koster lite. Egentlig ikke noe som helst. NAV og staten kan fortsette som før.
Er det underlig at et såkalt misnøyeparti får såpass massiv støtte som tilfellet er i dagens Norge? Vi er mange som ikke bare er misfornøyde. Vi er sinte! Skuffede! Forbitrede!
Men heller ikke slike holdninger ser ut til bekymre dem som befolker maktens hellige haller.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 1/2011