Johan Torgersen, leder i Yngre legers forening og medlem av Legeforeningens sentralstyre. Spesialist i anestesiologi og disputerer i høst for PhD.-graden
I MITT BLOGGINNLEGG den 2. oktober (1), som senere ble utdypet i intervju med Dagens Medisin på nett 4. oktober (2), tok jeg opp et konkret poeng fra brevet Kreftregisteret har sendt ut til 1,5 millioner kvinner. Jeg kritiserte at det å reservere seg mot lagring av helseopplysninger knyttes til en negativ konsekvens.
Kritikken ble gitt i et forskningsetisk lys. Et av Kreftregisterets hovedformål er forskning. Dette slås tydelig fast i Kreftregisterforskriften (3), som nå også regulerer screeningprogrammene. Det er derfor underlig at konstituert leder for Livmorhalskreftprosjektet i sitt motsvar (4) avfeier forskningsetiske innspill.
EN VIKTIG FORSKNINGSAKTØR. Kreftregisteret har flere formål. Et av dem er forskning. Følgende slås fast i Kreftregisterforskriften § 1-3: «Registerets formål er å drive, fremme og gi grunnlag for forskning». På Kreftregisterets hjemmesider (5) omtales videre en av hensiktene med livmorhalskreftprogrammet på følgende måte: «Prøvesvarene som registreres i Kreftregisteret, benyttes ikke bare til masseundersøkelsesprogrammet, men også til forskning som har til hensikt å forbedre programmet».
På samme nettside, under avsnittet «Samtykke», opplyses følgende: «Kreftregisteret benytter prøvesvarene til forskning. Resultatene av forskningen brukes til å kvalitetssikre Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft for å bedre kvinners helse».
ANVENDELSE. I tillegg sies følgende i det utsendte brevet under overskriften: «Hva bruker Kreftregisteret opplysningene til»:
- Drive og kvalitetssikre Livmorhalskreftprogrammet.
- Utlevere avidentifiserte data til eksterne forskere etter tillatelse.
- Forskning og statistikk
I Kreftregisterets årsrapport fra 2010 er det en oversikt over Kreftregisterets forskningsprosjekter. Avdeling for screeningbasert forskning har oppført 25 interne og 15 eksterne prosjekter. Flere av dem omhandler livmorhalskreft. Kreftregisterforskriften skiller ikke på opplysninger som omhandler normale prøver eller påvist kreft i forhold til videre bruk av opplysningene når de først er samlet inn.
AVFEIER ANSVARET. Med bakgrunn i ovenstående er det helt på det rene at de opplysningene som Kreftregisteret i det utsendte brevet ber om samtykke til å lagre, kan brukes til forskning. Med andre ord er det helt relevant - og faktisk påkrevd - å vurdere Kreftregisterets håndtering av helseopplysninger også i et forskningsetisk lys. At livmorhalskreftprogrammets leder avfeier kritikken med at programmets lagring av helseopplysninger kun dreier seg om screening og diagnostikk, er underlig.
Opplysningene som samles inn, er et potensielt forskningsgrunnlag.
Jeg syns det er trist at en viktig samfunnsaktør avfeier sitt etiske ansvar på dette viset, ikke svarer opp kritikk rundt de etiske perspektivene, kun forholder seg til de byråkratiske rammene for programmet og peker på logistiske eller tekniske utfordringer.
ETISK RELEVANT. Det har blitt hevdet at slike utfordringer gjør det vanskelig å gi samme oppfølging til dem som reserverer seg. Jeg mener at slike hensyn på ingen måte kan sette relevante etiske betraktninger til side. Her må Kreftregisteret ta den utfordringen det er å lage gode systemer som sikrer likeverdig behandling. Om nødvendig må myndighetene følge opp med ressurser.
Etikk defineres ikke bare lov og forskrift. Medisinsk etikk og forskningsetikk omfatter også internasjonale konvensjoner, kultur, tradisjon, uskrevne regler og forventninger. Dette må Kreftregisteret forholde seg til - både med tanke på helsetjenestene de bidrar til og i forskningsvirksomheten deres. Jeg har valgt å utfordre dem på forskningsetikken.
MÅ SETTE STANDARD. Kreftregisteret spiller en svært viktig rolle i norsk helsevesen og har gjort det i mange år. Kreftregisteret har gjennom sin virksomhet bidratt til bedre folkehelse og reddet liv. De er godt kjent i norsk opinion og har en konsolidert posisjon som fagmiljø. Kreftregisteret har lang erfaring med helseregistre og registerrelatert forskning.
Med sin kompetanse og erfaring bør Kreftregisteret være en ledestjerne og sette eksemplene i forhold til hvordan helseregistre skal driftes - og hvordan registerforskning skal gjennomføres.
Helseregistre reiser en del spørsmål i forbindelse med personvern. Skal personvernet bli ivaretatt, må aktørene være sitt ansvar bevisst. Med sin viktige posisjon i norsk samfunnsliv, helsevesen og forskning, forventes det at Kreftregisteret har et aktivt og tydelig forhold til sine etiske rammer. En slik standard lever de ikke opp til gjennom sitt nylig utsendte brev.
Referanser:
1) http://johantorgersen.wordpress.com
2) http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2011/10/04/kritisk-til-reservasjonsbr/index.xml
3) http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/ho/ho-20011221-1477.html&emne=kreftregist*&&
4) http://www.dagensmedisin.no/nyheter/2011/10/04/kreftscreening-ikke-forskn/index.xml
5) http://www.kreftregisteret.no/no/Forebyggende/Masseundersokelsen-mot-livmorhalskreft/
6) http://www.kreftregisteret.no/no/Generelt/Publikasjoner/Arsrapporter/Arsrapport-2010/
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2011