Ivar Sønbø Kristiansen, professor ved UiO og Stanford University
Økonomifagets og økonomenes rykte er ikke ubetinget positivt. En av legenes tillitsvalgte beklaget nylig at «blårussen og dens økonomitenkning har nådd helt frem til sykesengen». Økonomifaget handler imidlertid om mer enn prioritering og budsjetter. I 2002 fikk Daniel Kahneman og Verno Smith Nobelpris i økonomi for sin innsats innenfor et fremvoksende område: adferdsøkonomi.
I USA inviterte man forsøkspersoner til å løse oppgaver. Som en del av oppgaven fikk noen utdelt 400 dollar, mens andre fikk 20 dollar, alt i Monopol-penger. Ved et «uhell» slapp forskerne et knippe blyanter på gulvet. Andelen forsøkspersoner som plukket opp blyantene, var signifikant lavere blant dem som hadde «mye penger».
Når 400 Monopol-dollar kan påvirke beslutninger - hva kan man ikke oppnå med ekte penger?
FEDME. Overvekt og fedme er konsekvensen av gjentatte beslutninger om hva man vil spise. Økonomisk teori antar at folk tar rasjonelle valg ut fra informasjon, tilgjengelige ressurser og preferanser. Økonomen Becker hevder at fedme - og narkotikabruk - er en følge av rasjonelle beslutninger ut fra sterke preferanser for nytelse i nuet og liten vektlegging av langsiktige kostnader. Økonomen og legen Peter Ubel tar avstand fra denne oppfatningen. Han, og mange andre, ser fedme som konsekvensen av uheldige beslutninger - som kan endres.
Det pågår nå en omfattende forskning i grenselandet mellom økonomi og psykologi med sikte på å påvirke det forskerne ser som uheldige beslutninger. De tror at forståelse av de psykologiske mekanismene kan gi grunnlag for tiltak mot fedme.
I én studie fant man at småbarn spiste mer desto flere som satt til bords. En annen studie viste at vi forsyner oss mer og får høyere kaloriinntak når tallerkenene er store. Dette kan man også oppnå med økt suppetilførsel gjennom en skjult (!) slange til tallerkenen. Alt dette tyder på at vårt matinntak skjer til dels ubevisst.
ADFERDSMØNSTRE. Ulike adferdsmønstre kan medføre spisevaner som gir fedme. Disse mønstrene kan utnyttes både av dem som ønsker å selge mat og som ønsker å forebygge fedme. Status-quo-bias innebærer at vi foretrekker å gjøre det vi har gjort før eller det som er «vanlig». Motviljen til å velge bort standard kan utnyttes ved å gjøre standardvalgene vektvennlige: Farris kan være standard ved et burger-måltid i stedet for cola. Små porsjoner kan være standard i stedet for store.
Bruk av standardvalg kan være etisk betenkelig, og da kan det være aktuelt å be folk om å ta aktive valg. Flere sa ja til influensavaksine da de fikk valget mellom å si ja eller nei enn når de bare skulle krysse av om de ønsket vaksine. I en studie av amerikanske apotekkunder fant man at flere valgte automatisk fornyelse av resept ved aktive valg - og at compliance økte.
BELØNNING. De fleste foretrekker goder i nuet og kostnader i fremtiden. En BigMac smaker godt i dag, mens bukomfanget øker først i morgen. Derfor bør belønning for vekttap komme etter hvert som vekten går ned - ikke når det endelige vektmål er nådd.
Mennesker styres mer av det konkrete enn det abstrakte. Kortere gangavstand til sunn enn usunn mat (konkret fordel) kan påvirke kaloriinntaket mer enn løfter om redusert sykdomsrisiko (abstrakt fordel). Kanskje er løfter om bedre søvn mer effektive enn løfter om redusert sykdomsrisiko når vi vil påvirke mosjonsvaner.
INSENTIVER. Bruk av økonomiske insentiver er en selvfølge innen adferdsøkonomi, men ikke alle insentiver virker like godt. Et viktig spørsmål er om man bør bruke positive eller negative insentiver?
Dersom man belønner alle med normal vekt, koster det mer enn å straffe dem som overvektige. Det sistnevnte insentiv er mer treffsikkert.
Effekten av insentiver kan imidlertid være beskjedne. I én studie sammenlignet man diett og insentiver med diett alene, men vekttapene var mindre enn fem kilo og kortvarige i begge grupper.
ASYMMETRISK PATERNALISME. I vår tid står selvbestemmelse sterkt, og paternalisme er uønsket. Det ideelle er en paternalisme som hjelper dem som har vektproblemer uten å skade andre.
Mulighetene er mange. Det er vist at vi velger mest av den maten vi ser tidlig, når vi står i en matkø. Ved å presentere salat tidlig og pølser sent, bevares valgfrihet samtidig som valgene går i ønsket retning. Mange av de adferdsøkonomiske tiltakene er nettopp av typen «hjelp til bedre beslutninger» - uten å begrense valgfriheten (asymmetrisk paternalisme).
Kan økonomer forebygge fedme? Det er foreløpig liten dokumentasjon for at adferdsøkonomiske tiltak har langtidseffekter på fedme. Dette gjelder imidlertid også andre tiltak unntatt kirurgi, og kirurgi er ikke løsningen på folkehelseproblemet fedme. Løsningen ligger trolig i en kombinasjon av tiltak, herunder adferdsøkonomiske. Personlig er jeg pessimistisk på kort sikt og optimistisk på lang sikt.
De siste 50 årene har vi sett en betydelig endring i spise- og røykevaner. Når de fleste av oss ønsker å unngå overvekt, bør det være mulig å redusere kaloriinntaket. God appetitt!
Referanser fås ved henvendelse til forfatteren
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2012