BJØRG MARIT ANDERSEN, dr.med., professor i hygiene og smittevern
DAGENS MEDISIN (11/2010) beskriver MRSA-utbrudd ved nyfødtintensivavdelingen på Nordlandssykehuset i Bodø. Forfatterne lurer på om de «gjør vondt verre» og beskriver MRSA-tiltak i henhold til Nasjonal veileder 2009.
Utbruddet i Bodø viser hvor lite egnet veilederen er til å forebygge og stoppe utbrudd.
Utsettes for unødig smitte
Den første veileder av 2004 resulterte i økt spredning av MRSA, mens veileder av 2009 ble mer smittefremmende enn smitteforebyggende (1,2). I samhandling mellom primær- og sykehustjenesten fremmer dårlige smitteverntiltak hos den ene problemer hos den andre, ikke minst ved fellesbruk av personell i ulike helsenivåer (3).
MRSA-veilederen er i konflikt med smittevernloven og arbeidsmiljøloven ved at pasienter, pårørende og ansatte, utsettes for unødig smitte. Dette skjer lett i avdelinger med kort avstand mellom sengene, som beskrevet ved nyfødtavdelingen i Bodø. Overbelegg, underbemanning, og pasienter som deler rom, har økt risiko for MRSA og annen alvorlig smitte (4,5).
Verdt innsatsen?
Forfatterne mener at «avdelingen fikk kontroll over utbruddet til tross for av barna og mødrene fortsatt var kolonisert». At sanering er vanskelig, er jeg enig i, men som regel lykkes det til slutt i de fleste tilfeller. Dette forutsetter kartlegging, sanering av pasient, familie og miljø, og oppfølging på en helhetlig og grundig måte - og det tar tid (1,6-10).
Forfatterne virker noe på defensiven med hensyn til holdninger til smittevern: «… kanskje smitteoppsporingen kunne ha vært mindre omfattende», og de viser til Sverige som «bruker smittefrakk og munnbind sjeldnere enn oss». Var det vits med en så stor innsats - er kanskje spørsmålet til slutt?
Forebygging
I Sverige økte MRSA med 13 prosent fra 2008 til 2009; noe som førte til forsterkede anbefalinger (www.socialstyrelsen.se), mens det i Norge var en økning på hele 19,2 prosent fra 2008 til 2009 (MSIS).
Danmark og land i Europa - og til dels i USA - satser mer konsekvent på forebyggende tiltak til tross for at utgangspunktet er delvis endemiske forhold (7,10-12). Storbritannia og Irland er i ferd med å redusere sin endemiske MRSA-tilstand ved sykehus med 50-80 prosent, og Spania og Frankrike reduserer MRSA-smitten betydelig (7, 11,12).
MRSA-testing av personale
I motsetning til norsk MRSA-veileder, hevder svensk veileder at MRSA-smittet - negativ i flere år - igjen kan bli MRSA-positiv. Informasjon om tidligere MRSA-smitte anbefales ved all senere kontakt med helsevesenet. I motsetning til norsk veileder, som bare tester personer etter kontakt med helsevesen utenfor Norden, anbefaler den svenske veilederen testing utenfor Sverige. Fri flyt av helsearbeidere i de nordiske land fører til MRSA-testing av «personale med regelbundet korttidsarbeid innen Norden» en gang per måned i Sverige, mens dette mangler i den norske veilederen.
Da MRSA-veilederen følges i Bodø, blir ikke MRSA-testing av personer fra andre nordiske land gjennomført ved sykehuset.
Samfunnsbesparende
MRSA kan fremkalle alvorlig sykdom blant infeksjonsutsatte og friske mennesker og spres i miljø og luft (13). Avstand fra pasienten i rommet har ingen betydning (13). Bakterien slår seg ned på klær, hår, sko - og innåndes. Den lever i miljøet opptil ti måneder og overføres lett via kontakt (1,6,8,13-16). Bakterien påvises mange steder på kroppen og neseprøven er positiv hos knapt 50 prosent (8,14,16). Spredning kan medføre at smittede blir «the twenty-first century lepers» (17). Godt forebyggende arbeid skal forhindre en slik utvikling.
Isolasjon og sanering er billigere for samfunnet enn utbrudd av MRSA (8). Korttidsisolasjon har en ikke ugunstig psykisk effekt (18).
Referanser:
1) Andersen BM, Syversen G, Rasch M. MRSA is increasing in Oslo, Norway- caused by changed infection control strategy? J Infection 2007: 55: 531-538.
2) Andersen BM, Rasch M, Hochlin K, Seljordslia B, Tollefsen T. Ny MRSA-veileder fører til mer smitte, lidelse og død. Tidsskriftet Sykepleien 2009;4: 35.
3) Sie I, Thorstad M, Andersen BM. Infection control and methicillin-resistant Staphylococcus aureus in nursing homes in Oslo. J Hosp Infect 2008;70: 235-240.
4) Andersen BM, Lindemann R, Bergh K, Nesheim B-I, Syversen G, Solheim N, Laugerud F. Spread of methicillin-resistant Staphylococcus aureus in a neonatal intensive unit associated with understaffing, overcrowding and mixing of patients. J Hosp Infect 2002; 1; 1-7.
5) David MD, Kearns AM, Gossain S, Ganner M, Holmes A. Community-associated methicillin-resistant Staphylococcus aureus: nosocomial transmission in a neonatal unit. J Hosp Infect 2006; 64: 244-250.
6) van der Werff HFL, Steen TW, Garder KMK, Andersen BM, Rasch M, Jørgen B, Bråthen A, Helland M, Torvund L, Heldal Haugen A. Et MRSA-utbrudd i et sykehjem i Oslo. Tidsskr Nor Legeforen 2008;128: 2734-2737.
7) Fraser TG, Fatica CF, Scarpelliu M et al. Decrease in Staphylococcus aureus colonization and hospital-acquired infection in a medical intensive care unit after institution of an active surveillance and decolonization program. Infect Control Hosp Epidemiol 2010; 31: 779-783.
8) Andersen BM, Tollefsen T, Seljordslia B, Hochlin K, Syversen G, Jonassen Ø, Rasch M. Rapid MRSA test in exposed persons: Costs and savings in hospitals. J Infection 2010; 60: 293-299.
9) Buehlmann M, Frei M, Fenner L, Dangel M, Fluckiger U, Widmer AF. Highly effective regimen for decolonization of methicillin-resistant Staphylococcus aureus carriers. Infect Control Hosp Epidemiol 2008; 29: 510-516.
10) Bartels MD, Kristoffersen K, Boye K, Westh H. Rise and subsequent decline of community-associated methicillin resistant Staphylococcus aureus ST30-Ivc in Copenhagen, Denmark through an effective search and destroy policy. Clin Microbiol Infect 2010; 16: 78-83.
11) Higgins A, Lynch M, Gethin G. Can «search and destroy» reduce nosocomial methicillin-resistant Staphylococcus aureus in an Irish hospital? J Hosp Infect 2010;75: 120-123.
12) Rodriguez-Bano J, Garcia L, Ramirez E et al. Long-term control of endemic hospital-wide methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA): The impact of targeted active surveillance for MRSA in patients and healthcare workers. Infect Control Hosp Epidemiol 2010; 31: 786-795.
13) Gehanno JF, Louvel A, Nouvellon M, Caillard J-F, Pestel-Caron M. Aerial dispersal of methicillin-resistant Staphylococcus aureus in hospital rooms by infected or colonised patients. J Hosp Infect 2009; 71: 256-262.
14) Yang ES, Tan J, Eells S, Rieg G, Tagudar G, Miller LG. Body site colonization in patients with community-associated methicillinresistant Staphylococcus aureus and other types of S aureus skin infections. Clin Microbiol Infect 2010; 16:425-431.
15) Creamer E, Dorrian S, Dolan A et al. When are the hands of healthcare workers positive for methicillin-resistant Staphylococcus aureus? J Hosp Infect 2010; 75: 107-111.
16) Chang S, Sethi AK, Stiefel U, Cadnum JL, Donskey CJ. Occurrence of skin and environmental contamination with methicillin - resistant Staphylococcus aureus before results of polymerase chain reaction at hospital admission become available. Infect Control Hosp Epidemiol 2010; 31: 607-612.
17) Mozzillo KL, Ortiz N, Miller LG. Patients with methicillin-resistant Staphylococcus aureus infection: twenty-first century lepers. J Hosp Infect 2010; 75: 132-134.
18) Wassenberg MWM, Severs D, Bonten MJM. Psychological impact of short-term isolation measures in hospitalised patients. J Hosp Infect 2010; 75: 124-127.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/10