BJARNE HÅKON HANSSEN vurderer å forsyne heroinister med heroin på statens regning. Sosial- og helseministeren vil snakke med myndighetene i Sveits om dette. Statsråden mener at alt annet nå er forsøkt. Derfor må man gå nye veier.
Men alt er ikke forsøkt. Stoffmisbruk er nesten alltid et blandingsmisbruk. Blant annet derfor er utdeling av subutex og metadon så ofte mislykkede tiltak.
Tragisk
Stoffmisbruk har ikke én årsak. Mange og ofte ulykkelige skjebner leder til desperate og mislykkede forsøk på å oppnå sjelefred og harmoni. Stoffmisbruk, tablettmisbruk og alkoholisme er så godt som alltid elendige løsninger på psykiske problemer.
Det er tragisk at man forsøker å løse et avhengighetsproblem ved å gi misbrukeren mer stoff. Hvorfor er det ingen som vil gi alkoholikeren gratis brennevin? Mekanismene er de samme ved alt misbruk, formene er ulike.
Mer heroin i omløp
Gratis heroin betyr mer heroin i omløp. Mye av dette vil bli solgt videre. Det er naivt å tro at misbrukeren bare er avhengig av ett eneste stoff.
Et annet moment fortjener den aller største oppmerksomhet: En misbruker av heroin vil streve etter å komme i kategorien «uhelbredelig» for å komme med i programmet. Hansens forslag vil med svært stor sannsynlighet føre til at antallet heroinister øker kraftig.
Helseministeren har snakket med noen heroinister og fått vite at det er en god idé å distribuere heroin til heroinister. Hadde han snakket med en alkoholiker om gratis brennevin, hadde han nok fått det samme svaret.
En annen løsning?
Hva kan man da gjøre? Man kunne, som et prøveprosjekt, i første omgang tilby gratis avgiftning i et sykehusregime, der man underlettet abstinenssymptomene ved å gi nevroleptika i temmelig store doser, slik at pasienten ikke merket mye til plagene når stoffet forsvinner ut av kroppen. Når pasienten er i stand til å samarbeide, må man ta fatt i det møysommelige arbeidet det er å oppnå kontakt, skape tillit og et samarbeidsklima, som etter hvert kan resultere i at pasienten velger andre alternativ enn rus.
Dette tar tid og bør fortrinnsvis skje frivillig. Det vil i praksis si at man må regne med at pasienten mange ganger ramler utpå igjen.
Gift eller tvang?
Noen misbrukere vil selv gå inn for et strengt regime, av og til tvangsbehandling. Noen, eksempelvis mindreårige, må man rett og slett ta med makt, noe barnevernloven hjemler, for å forhindre at de tar livet av seg.
De fleste stoffmisbrukere er ulykkelige, ensomme, dypt fortvilede mennesker som har forsøkt en umulig løsning på sine livsproblemer. De trenger å bli behandlet som andre mennesker med psykiske problemer. Det tar tid, er krevende og slitsomt, men det gir betydelig bedre resultater enn å pumpe i dem - og i markedet - enda mer gift.