Bjørg Marit Andersen, dr.med, professor i hygiene og smittevern
BARN ER EN egen «generasjon» med egne sykdommer - men blir ikke tatt hensyn til. I disse dager foregår en nedleggelse av landets eneste komplette, dedikerte sykehus for barn i alle aldre; Barnesykehuset ved Ullevål Universitetssykehus, nå en del av Oslo universitetssykehus (OUS).
Til tross for at barn og barnesykdommer er en egen spesialitet og en utsatt, egenartet og spesiell del av befolkningen, har OUS ikke sett nytten i å dele befolkningen i barn, voksne og eldre. Barn er blitt en del av «de voksne» - og på den måten forsøkt spredt for «alle vinder» mellom diverse klinikker ved Rikshospitalet.
Dette vil også medføre en ekstra smittebelastning og risiko for spredning av mer resistente mikrober. Både spesialiteten, barn og foreldre - og hele samfunnet - vil tape på det!
«BARNESYKEHUS». Strategisk utvikling for barn og barnesykdommer er ikke belyst i Arealutviklingsplanen for Oslo universitetssykehus 2025, med unntak for følgende: «Kvinne- og barneklinikken har lenge utredet en mulig samling av sin virksomhet geografisk. Barnesykehuset på Karolinska har vært holdt frem som mulig modell. Klinikken har de samme utfordringene som øvrige deler av Oslo universitetssykehus sin virksomhet - ved på den ene siden å ønske faglig samling og på den andre siden etablere et tydelig skille mellom lands-/regionsfunksjon versus lokal/område. En betydelig del av klinikkens virksomhet er regionsfunksjoner og man vil arbeide mot størst mulig grad av samling på Rikshospitalet.
En slik utvikling sammenfaller med internasjonale trender om å etablere «barnesykehus» tilknyttet tredje-linjetjeneste, og bør være del av den videre tenkningen for Oslo universitetssykehus. Det langsiktige målbildet for klinikken medfører en sterkere forankring til Rikshospitalet, for eksempel vil fordelingen av fødesenger mellom Rikshospitalet og Ullevål derfor bli endret. Videre samlokalisering av behandlingen av store barn vil bli vurdert nå i fase 1 av samlokaliseringen, og også ses i sammenheng med behov for nye arealer til barnehabilitering». (Arealutviklingsplan 2025, OUS, s. 47).
KRAFTIG MISFORHOLD. Barnesykehuset ved Ullevål hadde i 2009 vel 40 prosent flere innlagte barn enn Rikshospitalet (4772 mot 3382 = differanse på 1390 innleggelser), det vil si en stor og vesentlig forskjell mellom de to sykehusene, noe som også sikrer kvaliteten. Disse tallene gjelder for barnemedisin, barnekirurgi og nyfødtmedisin.
Den polikliniske aktiviteten skiller seg enda mer ut i et kraftig misforhold mellom Ullevål og Rikshospitalet; 22.825 barnepolikliniske konsultasjoner ved Ullevål mot bare 6462 ved Rikshospitalet. Dette utgjør 16.363 flere polikliniske konsultasjoner i løpet av ett år ved Ullevål enn ved Rikshospitalet, det vil si 3,5 ganger større poliklinisk aktivitet for barn ved Ullevål enn ved Rikshospitalet. Sagt på en annen måte: 253 prosent større poliklinisk produksjon ved Barnesykehuset, Ullevål.
I tillegg var all aktivitet; innleggelser og poliklinikk, samlet ett sted; ved Barnesykehuset, Ullevål, mens aktiviteten rundt barn ved Rikshospitalet var spredt mellom flere klinikker allerede i 2009.
KVALITET OG KOMPETANSE. Den store og samlende aktiviteten rundt barn ved Barnesykehuset sikrer kvalitet i behandlingen, faglig forankring, samarbeid mellom spesialiteter som ligger nært hverandre, og profesjonell helhetlig behandling av barn.
Det er én hovedårsak til at man etablerer barnesykehus og barnesentre rundt om i hele verden - at de er et «eget folk». Dersom man tenker regionsfunksjoner, bør dette - som tidligere - etableres ved Barnesykehuset, Ullevål.
Noen få nasjonale spissfunksjoner bør fortsatt kunne legges til Rikshospitalet.
EN GÅTE. Urealistiske planer for barn er ikke tillitvekkende. Hvordan Rikshospitalet skal få plass til å ta over så mange barn og polikliniske konsultasjoner fra Barnesykehuset, er en gåte.
I dagens situasjon virker dette helt urealistisk. Rikshospitalet har totalt sett bare 466 somatiske senger, det er overfylt og har minimalt areal for utvidelser. Ullevål har for tiden 641 senger - egentlig nærmere 1000 - og med store utvidelsesmuligheter i arealer.
EN REALISTISK VISJON. Det er behov for flere barnebehandlingsplasser i Oslo. Med unntak for personer mellom 67 og 85 år er det ingen befolkningsgrupper som øker så mye i Oslo som barn mellom null og sytten år. Fra 2009 til 2020 er det beregnet en økning på 21 prosent og fra 2009 til 2025 en økning på 29 prosent.
Dersom barnemedisinen skal ta høyde for en slik beregnet utvikling, er det vesentlig at Barnesykehuset utvides. Man må snarest mulig reetablere en realistisk visjon av «en dør inn» for Oslos befolkning - i alle fall når det gjelder barn.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2012