HELSE- OG omsorgsdepartementet la i november 2006 frem «Nasjonal strategi for KOLS-området 2006–2011». Strategien tar utgangspunkt i at KOLS har utviklet seg til en folkesykdom som nå anslås å affisere 200.000 personer i Norge – og det tilkommer 20.000 nye tilfeller hvert år.
KOLS er en alvorlig kronisk sykdom med klar tendens til forverring – og hvor behandling ikke har stor effekt på forløp og prognose. Nærmere 1400 mennesker dør årlig av sykdommen.
Fokusområdene
Strategien definerer tre viktige «fokusområder»:
1) Forebygging av KOLS,
2) oppsporing og diagnostisering av KOLS-rammede,
3) oppfølging og rehabilitering av personer som lever med KOLS.
I og med at behandlingsutsiktene er dårlige, er det riktig å satse på å forebyggende arbeid. Det angis tre nasjonale målsettingene for dette:
- Forebygge tilfeller av KOLS gjennom tiltak rettet mot tobakksbruk,
- bidra til å redusere sosiale ulikheter i helse,
- forebygge arbeidslivsrelatert KOLS.
Tiltakene
Tobakksrøyking er den klart viktigste årsaken til sykdommen. Ifølge strategidokumentet forklarer røyking to av tre tilfeller i Norge – og strategien legger hovedvekten av arbeidet på det feltet.
Ved nærmere lesing av strategien synes det som om alt arbeid legges der.
Når det gjelder «planlagte/ igangsatte tiltak», nevnes røykeforebyggende arbeid, satsing på å øke kunnskapen om KOLS i befolkningen, styrking av helsetjenestens arbeid med røykeavvenning, og til slutt; Arbeidstilsynets kampanje mot kjemisk helsefare.
Denne kampanjen ble drevet i perioden 2003–2006, men er nå avsluttet.
Arbeidstilsynet driver i dag ikke noe spesifikt arbeid rettet mot KOLS. Under overskriften «Tiltak som skal vurderes», nevnes fire punkter som alle angår tiltak mot røyking, ingen omhandler arbeidsmiljø.
Arbeidsmiljøets rolle?
I en internasjonal vurdering fra 2003, i regi av Lungelegeforeningen i USA, ble det anslått at 15 prosent av den samfunnsmessige belastningen som KOLS fører med seg, kan tilskrives faktorer i arbeidsmiljøet. Hvilke faktorer det dreier seg om, er oppsummert i Legeforeningens ferske statusrapport om yrkesbetinget KOLS.
Kort sagt dreier det seg om støy, røyk og gass, som oftest i blanding. Dette er forhold som helst finnes i deler av industrien, i transportsektoren og i jordbruket. Spesielt utsatte yrker gjelder sveisere, bønder, ansatte i bygg og på anlegg, i gruver og i smelteverksindustrien, men også dykkere og sprøytemalere har økt risiko.
15 prosent av 200.000 er 30.000. Altså har cirka 30.000 personer i Norge arbeidsrelatert KOLS i dag. Mange av dem har aldri røkt og mange av dem har rett til yrkesskadeerstatning i 100.000-kronersklassen, men ikke mer enn en håndfull har fått dette vurdert.
Forsømt område
I strategien finnes det ikke ett ord om hva som skal skje med disse personene – eller med de 3000 som vil få arbeidsrelatert KOLS hvert år fremover.
Etter det departementet skriver, synes det som om regjeringen vil slå seg til ro med effektene av Arbeidstilsynets kampanje, for «På bakgrunn av denne kampanjen vil virksomhetene kunne lage en plan for hvordan risikoen for helseskader kan reduseres. Samtidig gis ansatte økt kunnskap om arbeidsoperasjonene de utfører, slik at de blir bedre i stand til selv å i vareta egen sikkerhet». Avsnittet om «yrkesrelatert KOLS» avsluttes med at «regjeringen ønsker å forebygge arbeidslivsrelatert KOLS gjennom slike tiltak».
Jeg er redd dette ønsket ikke vil bli oppfylt. Skal næringslivet ta samfunnsansvar, må det offentlige dekke omkostningene, og «bunnlinja» er viktigst.
Inn med Arbeidstilsynet!
For det første må Arbeidstilsynet inn. Arbeidstilsynet har bransjekunnskapen og vet hvor skoen trykker. De aktuelle bransjene må trekkes inn i et langsiktig program for å få redusert eksponeringen – og for å fange opp KOLS-tilfeller på et tidlig stadium.
Deler av smelteverksindustrien er godt i gang med slik arbeid, men mye gjenstår. Den fagkunnskapen som bedriftene trenger, må finnes i bedriftshelsetjenesten. De aktuelle bedriftene er alle pålagt å ha bedriftshelsetjeneste, men mange mangler slik tjeneste, og mange har tjenester uten nødvendig kompetanse og nødvendige arbeidsbetingelser.
Det trengs et betydelig løft for å forebygge de 15 tilfellene av KOLS som i gjennomsnitt oppstår hver arbeidsdag på norske arbeidsplasser.
En samfunnsutfordring
KOLS fører med seg store samfunnsmessige kostnader – i tillegg til den lidelsen hver enkelt KOLS-pasient utsettes for. Den andelen av KOLS-pasienter som arbeidsmessig eksponering er skyld i, kan i prinsippet unngås gjennom forebyggende tiltak.
Arbeidstilsynet bør styrkes med målrettede midler. Bedriftshelsetjenesten må styrkes faglig, og bedriftene bør stimuleres spesifikt for å drive KOLS-forebyggende arbeid. Det er ikke nok å peke på bedriftenes allmenne plikt til å sørge for arbeidsmiljøet.
Arbeidsrelatert KOLS er en samfunnsutfordring. Skal næringslivet løse samfunnsoppgaver, må samfunnet betale omkostningene. Det ville være synd om regjeringen (og departementet) lar denne sjansen gå fra seg.
Kronikk, Dagens Medisin 06/07