Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI)
EN BRITISK studie viste nylig at pasienter som har brukt et legemiddel i «litt for høye» doser over tid, kan være i risikosonen for leverskade. Og alt for mange pasienter kjente ikke til denne viktige informasjonen.
Statens Legemiddelverk kommenterte saken med at det er viktig å lese pakningsvedlegget og følge rådene der, dette gjelder selvsagt også anbefalt dose. Vi kunne ikke vært mer enige, men kan vi gjøre mer for å sikre at pasientene bruker legemidlene riktig?
«ALLMENN SANNHET». Studien er ett av mange eksempler på legemiddelinformasjon som ikke når alle brukerne, og om tilgjengelighet til viktig informasjon. Her har flere aktører en rolle, også legemiddelindustrien, som har forsket frem og som kjenner medisinene sine aller best. Jeg vil stille spørsmålet: Hvem sitter nærmest kunnskapen om de enkelte medisinene, og hvorfor får ikke vi lov til å informere pasientene utover pakningsvedleggene?
Det eksisterer nesten en «allmenn sannhet» at vår industri ikke er i stand til å formidle denne viktige informasjonen fordi vi tjener penger på å selge produktene. Dette provoserer meg. Hvilke andre bransjer får informasjonsforbud for de produktene de forsker frem og selger?
PLASS TIL ALLE. Mistroen til informasjon fra legemiddelindustrien formuleres også i at den ikke er nøytral nok. Jeg har derfor lyst til å minne om at myndighetene har, som sitt uttalte hovedmål, å få medisiner med lavest mulig pris frem til pasientene. Ikke alle offentlige råd om legemiddelbruk er derfor helt «nøytrale». Vi mistror ikke den medisinske informasjonen av den grunn.
Legemiddelindustrien har drevet omfattende forskning og utvikling for å dokumentere medisinene i henhold til et strengt regelverk. Vi er en profesjonell helseleverandør som sitter på mye kunnskap som har stor verdi for pasientene og samfunnet. Det bør være plass til både oss og det offentlige i informasjonssamfunnet.
HVORFOR? La meg gi to eksempler på viktige områder der vi ikke får lov å informere. Det gjelder påfyll av barnevaksinasjonsvaksinene, og bedre etterlevelse av kreftbehandling,
For flere av vaksinene som gis i barnevaksinasjonsprogrammet, trengs det gjentatte oppfriskingsdoser i voksen alder for å opprettholde beskyttelsen. Oppfriskingsvaksinasjon anbefales mot stivkrampe, difteri og kikhoste. Dette bør gjøres cirka hvert tiende år og gjelder alle voksne.
Informerer det offentlig godt nok om dette, og hvorfor får ikke industrien lov til å si det?
BEDRE FOLKEHELSE? Et annet område er hudreaksjoner som rødhet, smerte, hevelse, tørr hud, utslett, og kløe ved bruk av kreftlegemidler. Disse kan bli så plagsomme at pasienten avslutter behandlingen, men bivirkningene kan forebygges ved hudkremer. Får pasientene denne informasjonen i dag?
Dette er informasjon som myndighetene har bestemt at legemiddelindustrien ikke får lov til å fortelle. Selv om det allerede står som offentlige anbefalinger på Folkehelseinstituttets hjemmesider, eller i myndighetsgodkjente preparatomtaler fra produsentene.
Fremmer dette bedre folkehelse?
Dagens Medisin 21/2011