Hege Gjessing, president Legeforeningen
Lasse Pihlstrøm, Legeforeningens utvalg for global oppvarming og helse

MENS HELSESPØRSMÅL intuitivt angår alle, kan klimapolitikk lett bli oppfattet som uoverskuelig, teoretisk og fjernt fra folks hverdag. Men realiteten er at klima og helse er et sammenvevd felt.

Håndteringen av klimautfordringene dreier seg i høyeste grad om enkeltmenneskers helse. Vi vet at endringer i temperatur og nedbørsmønstre har potensielt stor innvirkning på globale helseproblemer. Norske og internasjonale delegater bør derfor legge stor vekt på helseperspektivet under FNs klimatoppmøte i Durban i Sør-Afrika.

GRUNN TIL BEKYMRING. Global oppvarming påvirker folks helse på en rekke måter. Noen av disse endringene er allerede synlige, mens andre antatte konsekvenser bygger på modeller og prognoser.

Den samlede kunnskapen om de potensielle helsetruslene danner et bilde som gir stor grunn til bekymring. Hvis ikke utviklingen snus, kan vi vente oss svært alvorlige konsekvenser i årene som kommer. Under pekes det på fem sentrale områder som viser hvordan klimaendringer påvirker global helse:

SYKDOMSUTBREDELSE. Ved mange viktige infeksjonssykdommer spres smitten via bestemte dyr og insekter. Dersom klimaendringer øker utbredelsen av slike arter, utsettes større befolkningsgrupper for smitte.

Malaria regnes ofte som den viktigste blant slike sykdommer internasjonalt. I Norge forventes økt utbredelse av flått. 

HELSERISIKO. Klimamodeller viser stor sannsynlighet for alvorlig tørke på flere kontinenter i løpet av det kommende århundret. Sammen med global temperaturøkning kan dette true matsikkerheten i mange områder og utsette mennesker for sult og underernæring.

Mange steder kan klimaendringer påvirke tilgangen til rent vann og gi forverrede sanitære forhold. Dette gir økt risiko for diaré og andre infeksjonssykdommer, særlig der store befolkningsgrupper bor tett i fattige byområder.

Det ventes at klimaendringer vil øke antallet ekstreme værfenomener som flom, tørke, storm og hetebølger. Slike hendelser fører direkte til store helseskader idet de inntreffer, samtidig som ødeleggelse av boliger, infrastruktur, vann- og matressurser kan gi økt helserisiko på lengre sikt i rammede områder.

ET PARADOKS. Store befolkningsgrupper kan bli nødt til å flytte på seg som konsekvens av klimaendringene. Globale helseutfordringer tilknyttet matforsyning, boforhold og tilgang på ferskvann, vil bli ekstremt krevende når klimaendringer, migrasjon, befolkningsvekst og urbanisering gjensidig forsterker de samme problemene.

Punktene over illustrerer også hvordan helse og klima er uløselig tilknyttet spørsmål om fattigdomsbekjempelse og internasjonal rettferdighet. Det er et paradoks at klimaendringene vil ramme hardest den delen av verdens befolkning som har bidratt minst til problemet.

Hvor store konsekvensene for helse blir, vil i stor grad være avhengig av hvilke muligheter det enkelte samfunn og helsevesen har til å møte de utfordringene som følger med et varmere klima. Kystnære områder med tett befolkning og små økonomiske ressurser vil være spesielt sårbare.

DRIVHUSGASSER. Mens klimaendringer kan få dramatiske helsekonsekvenser globalt, forventes kun beskjedne endringer her i Norge. Det største problemet i vår del av verden er snarere hvordan vårt levesett bidrar til klimaendringer gjennom stadig større utslipp av drivhusgasser. Dette bør ikke gjøre oss mindre bekymret, men styrke vårt engasjement for nasjonale utslippsreduksjoner og internasjonalt helsearbeid.

De viktigste beslutningene tilknyttet klimaspørsmål tas på høyt politisk nivå. Helse må tillegges større vekt i utformingen og gjennomføringen av både nasjonal og internasjonal klimapolitikk. Legeforeningen uttrykker også dette i et brev til miljø- og utviklingsministeren i forkant av toppmøtet i Durban.

Klimaendringer utgjør en alvorlig trussel mot global helse. Dette har både en medmenneskelig og en økonomisk side som sammen bør ha stor gjennomslagskraft, og motivere til langt mer effektiv og målrettet politisk handling enn vi har sett til nå.

Dagens Medisin 21/2011