Norske pasienter legger EU-føringer

ASTRID GRØTTLAND, prosjektleder for EU-prosjektet Renewing Health i Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). Bakgrunn fra informatikk, økonomi og ledelse.
SIRI BJØRVIG, seksjonsleder for Personlige helse-tjenester ved NST. Økonom med bakgrunn fra NSTs satsinger innen eldreomsorg, kroniske sykdommer og internasjonalt samarbeid.

I DISSE DAGER går EU i gang med et gigantisk prosjekt, der målet er at mennesker med diabetes, kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) og hjertesykdommer skal bli bedre rustet til å ta vare på sin egen helse. 300 nordmenn med diabetes blir svært sentrale i denne europeiske storsatsingen.

Nasjonalt Senter for samhandling og telemedisin (NST) i Tromsø leder den norske delen av prosjektet, en storskalastudie og utprøving av en diabetesdagbok på mobiltelefonen. Tolv tromsøværinger med diabetes har vært med på selve utviklingen, og de har allerede prøvd ut dette selvhjelpsverktøyet i to år.

Hjelpemidler for pasientene
Ved siden av størrelsen er det nettopp den sterke medvirkningen fra brukere som gjør dette prosjektet så spesielt. Det tette samarbeidet har resultert i et system som så langt ser svært lovende ut - diabetesdagboken er faktisk så vellykket at samtlige testere fra pilotprosjektet fortsatt bruker det, ett år etter at den opprinnelige testperioden på seks måneder ble avsluttet.

Nå skal vi i gang med en ny stor studie for å finne ut om systemer som er basert på pasientenes egne mobiltelefoner, kan være nyttige hjelpemidler både for pasienten og for helsepersonell i arbeidet med å gjøre selvhjelp og egenbehandling lettere for pasienten. Studien skal utføres med pasienter fra hele landet og i et samarbeid med Høyskolen i Oslo.

Forebygging - og livskvalitet
God blodsukkerregulering er avgjørende for å leve godt med diabetes, for å forebygge følgesykdommer og hindre senkomplikasjoner. Kosthold, fysisk aktivitet og riktig bruk av medisiner er viktige faktorer for å holde blodsukkeret stabilt.

For de fleste er det en stor utfordring å følge alle anbefalinger og å nå alle behandlingsmål. Undersøkelser indikerer at under 20 prosent av type 2 pasienter når målene fra Helsedirektoratets retningslinjer. Effektive verktøy kan dermed bli svært viktige hjelpemidler for pasienter og helsepersonell.

EU på lag med kronikere
På verdensbasis har over 220 millioner mennesker diabetes. Prognosene forteller om en dobling av disse tallene frem mot 2030. I Norge antar man at 375.000 mennesker har diabetes i dag. En aldrende og mer stillesittende befolkning er blant hovedgrunnene til at den verdensomspennende økningen også speiles i Norge.

I EU har det over lengre tid vært fokusert på å støtte forskning og utvikling av verktøy som kan bidra til å møte utfordringene. Derfor går startskuddet nå for EU-prosjektet, som har fått navnet Renewing Health. Dette et stort og politisk prosjekt det knyttes store forventninger til, og som har fokus på løsninger for pasienter med diabetes, kols og hjerte- og karsykdommer.

I prosjektperioden skal ulike forskningsmiljøer teste ut ulike løsninger. Prosjektet har bred støtte fra aktuelle nasjonale og regionale helsemyndigheter.  Dette skal sikre at det er en vilje til å ta løsningene i bruk dersom de viser seg å være effektive.

Mobil diabetesdagbok
For Norges tilfelle er prosjektet godt forankret i Helse Nord, som har en definert satsning på pasienter med kroniske sykdommer, og som også er den eneste regionen i Norge med egen handlingsplan for diabetesomsorgen.

Sammen med forskere og utviklere ved NST, har Eirik Årsand i sitt doktorgradsarbeid allerede gjennomført en pilotstudie på diabetesdagboken, som han og «diabetesteamet» ved senteret har utviklet. Nå håper vi å ta de gode erfaringene fra denne nære brukerinvolveringen med i storskalaprosjektet vi skal i gang med. Hele 200 pasienter i Norge skal hjelpe oss med å teste ut den mobile dagboken, der de får mulighet til å samle og analysere matvaner, fysisk aktivitet og blodsukker. Ytterligere 100 pasienter skal utgjøre en kontrollgruppe.

Målet med studien er å gi helsemyndighetene et godt grunnlag for bedre å kunne velge effektive og helsefremmende verktøy for fremtidens helsetjeneste. I et større perspektiv er det på det rene at M-helse (mobiltelefonbasert helsehjelp), er blant virkemidlene som helsemyndighetene kan bruke aktivt for å møte fremtidens store helse- og omsorgsutfordringer. Både i Norge og i EU-landene satses det mye på å utvikle systemer som kan gi effektive tjenester i stor- skaladrift.

På tide å forebygge
Tradisjonelt vet vi at det kan være utfordrende å motivere sektor og myndigheter til å ta i bruk løsninger som først og fremst skal forebygge fremtidige helseproblemer og komplikasjoner. Derfor er vi spente på hvordan resultatene fra vårt og de andre prosjektene kommer til å bli mottatt.

Vi velger imidlertid å være optimistiske, blant annet etter å ha blitt kjent med føringer fra den kommende Samhandlingsreformen. Vi må tro på at tiden er i ferd med å bli moden for en erkjennelse av hvor viktig det er å legge ned et omfattende arbeid i forebygging, i stedet for å komme halsende i etterkant, og forsøke å bøte på skader som allerede har oppstått. For helsevesenet er det dyrt å reparere. For pasienten kan ikke verdien av stabil og god helse måles i kroner.

Pasienter som pådrivere
Fra de tidligere og nåværende prosjektene i Tromsø har vi fått et verdifullt innblikk i det sterke ønsket pasientene selv har om å ta ansvaret for egen helse. Samtidig har det blitt enda klarere at denne pasientgruppen har store utfordringer i det daglige.

Gode hjelpemidler som gir innsikt i egen sykdom og god støtte fra helsepersonell i egen sykdomshåndtering, er en retning som pasienten selv ønsker. Renewing Health er et prosjekt der gode resultater fra små forskingsprosjekter skal prøves ut i stor skala og tilrettelegge for løsninger i rutinemessig drift.

Målene er ambisiøse, men pasientene ønsker seg slike løsninger - og helsevesenet tjener på god egenbehandling. Så må prosjektet gi svar på om akkurat vårt verktøy er en av de gode løsningene.

Til syvende og sist er det helsemyndighetene som må sette handling bak fagre ord og gode intensjoner, og faktisk tilby kronikerne de løsningene som viser seg å fungere.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 05/10