Idrettsmedisin og ansvar

Terje M. Halvorsen, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, idrettslege NIMF og leder for Norsk Idrettsmedisinsk Forening-Dnlf

I DAGENS MEDISIN (19/2009) skrev Morten Lindbæk og Gunnar Skov Simonsen en kronikk vedrørende deres oppfatning av antibiotikabruken i idretten.

Norsk Idrettsmedisinsk Forening (NIMF) ble utfordret til å svare på denne kronikken.

«Helgardering og ansvar»
NIMF er en tverrfaglig forening med 600 leger som er engasjert innen bredde- og toppidretten. Vi er en spesialforening i Legeforeningen hvor medlemmene er spesialister innen ulike kliniske fagområder - blant annet innen allmennmedisin, fysikalsk medisin og rehabilitering, ortopedi, nevrologi, indremedisin - og foreningen samarbeider tett med blant andre fysioterapeuter.

Lindbæk og Simonsen fremhever at det er viktig å forebygge og bekjempe resistens mot antibiotika, og ha gode rutiner for smittevern og en nøktern bruk av antibiotika.

Det fremkommer videre at de gjennom massemediene får inntrykket av at det jevnlig brukes antibiotika i toppidretten for ulike tilstander og for å helgardere «for sikkerhets skyld». Videre skriver de at «toppidretten har et betydelig ansvar for de signaler som sendes ut med hensyn til bruk av antibiotika».

Gode rutiner
Grunnstenene i idrettsmedisinen er adekvat forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av akutte og kroniske sykdommer og skader. Dette gjelder også i toppidretten hvor det beste helseteamet kan gjøre, er å forebygge - i denne sammenhengen infeksjoner.

Det er gode gjennomarbeidede rutiner for infeksjonsforebygging, blant annet med håndhygiene, å unngå kontakt med potensielle og eksisterende smittebærere/syke, isolasjon og eventuell hjemsending når det foreligger smittsom infeksjon. Det er sjelden at medier har stor fokus på dette.

Belastning og infeksjoner
Toppidrettsutøvere utsettes for stor belastning under trening og konkurranse, og spesielt vinteridrettsutøvere er utsatt for luftveisinfeksjoner og andre luftveisplager. Ved reise til andre steder kan gastroenteritt være et problem på grunn av annen tarmbakterieflora og dårlig hygiene.

Selv om både utøverne og helseteamet har optimalisert sine forebyggende rutiner, forekommer infeksjonene. Når det foreligger en infeksjon, blir denne vurdert av legen. Ut fra symptomatologi, klinisk undersøkelse og eventuelle supplerende undersøkelser avgjør legen om det eventuelt er behov for bruk av antibiotika.

Enkelttilfellene
Undertegnede har vært lege i toppidretten i 15 år, og antibiotika brukes kun når det er klar indikasjon for dette. Dette er også den erfaringen som jeg har hos mine kolleger.

Det er også en kjensgjerning at medier skriver om de temaene de selv ønsker å profilere, vanligvis «det som selger». Da er det ofte at enkelttilfellene trekkes frem, og i denne sammenheng det som Lindbæk og Simonsen oppfatter som «overforbruk».

Det fremkommer ikke i mediene alle de tilfellene der det ikke gis antibiotika selv om det foreligger infeksjonstegn.

Ingen liberal bruk
Man må også huske at sykdommer og skader hos pasienter, også hos toppidrettsutøvere, er taushetsbelagte opplysninger. Opplysninger til mediene gis kun når utøveren tillater dette, og ofte da sammen med utøveren.

Som en oppsummering er det min mening at jeg ikke i praksis opplever noen liberal bruk av antibiotika, ei heller «for sikkerhets skyld». Antibiotika blir brukt når det foreligger indikasjon for dette - etter en individuell vurdering av den enkelte lege.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/10