Kunnskapsløst om overtidige svangerskap?

J. Frederik Frøen, avdelingsdirektør, Nasjonalt folkehelseinstitutt

JEG PÅTAR MEG et stort ansvar ved å påstå at kvinner bør få medbestemmelsesrett til å velge overtidighet eller induksjon. Dette mener Bjørn Backe, Pål Øian og Kåre Augensen på debattplass i Dagens Medisin (01/2010) - på vegne av Norsk gynekologisk forening.

Vi har alle et ansvar for å tilby kvinner kunnskapsbasert svangerskapsomsorg, og kunnskapsgrunnlaget indikerer i dag at induksjon kan bidra til redusert risiko for død, komplikasjoner og keisersnitt, og at de fleste fødende er mest fornøyd med induksjon.

Kunnskapsløst?
Backe mener jeg er kunnskapsløs når jeg hevder at kunnskapsgrunnlaget tilsier dette, og at kvinner nå må få velge. Da må den samme karakteristikken i så fall ramme de sentrale helsemyndigheter og fagorganisasjoner som har laget nye nasjonale retningslinjer for Canada, Storbritannia, USA (Veterans’ Affairs), Nederland, Australia, Frankrike (m.fl.), og forfatterne av autoritative retningslinjer som UpToDate, Verdens helseorganisasjons Reproductive Health Library og Cochrane Library, som alle anbefaler det samme som jeg mener man må vurdere for Norge.

Også i Norge er det stadig flere avdelinger og fødselshjelpere som endrer praksis og tilbyr gravide medbestemmelse. Internasjonalt finnes definitivt tvil, og nettopp i tvil og ønsker om mer forskning har ingen funnet alternativer til gravides medbestemmelse.

Overskrifter og stygge tall
Om man provoseres sterkt av overskriften på min kronikk, så er det beklagelig, men erfarne debattanter vet at redaktøren setter overskriften. Jeg forstår redaktøren godt som synes «Overtidig svangerskap» var mindre engasjerende enn «Hvor mange barn bør dø?». En redaksjonell fremheving av saken bør vi tåle, og jeg vil ikke beklage meg over redaktørens valg.

Om illustrasjonen av risiko vekker mer harme enn innsikt, så er det klart utilsiktet, men fakta fra de siste ti årene må illustreres: ett av 400 barn som gikk inn i overtid, døde - oftest innen uken var omme.

Så stor, eller liten, var risikoen i tiåret bak oss. I dag har vi kunnskap til å bedre dette i tiåret foran oss.

Nye retningslinjer
Det må vekke undring hos mange at Norsk gynekologisk forening og undertegnede - med internasjonale fagfeller som nevnt - leser kunnskapsoppsummeringer og tall om risiko så ulikt.

Folkehelseinstituttet vil derfor løfte debatten videre og informere Helsedirektoratet om den tvil som hersker om eksisterende retningslinjer, og foreslå at direktoratet utvikler og implementerer nye nasjonale retningslinjer. Dette arbeidet vil avklare om Norge vil følge den praksisen som brer seg i resten av verden.

I mellomtiden kan interesserte lesere skjele til de britiske retningslinjene som den gode norske svangerskapsomsorgen ellers bygger på:

http://guidance.nice.org.uk/CG70/Guidance/pdf/English

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/10