Vaksine og screening: Ja takk, begge deler!
- I Norge trenger vi ikke velge mellom HPV-vaksine eller screening. Vi har råd til begge deler.
Sveinung Sørbye, overlege ved avdeling for klinisk patologi, Universitetssykehuset i Nord-Norge
I NORGE HAR vi et organisert masseundersøkelsesprogram mot livmorhalskreft. Alle kvinner i alderen 25-69 år innkalles til celleprøve hvert tredje år. Dette har halvert antallet tilfeller av livmorhalskreft. Likevel er det i underkant av 300 kvinner som utvikler denne typen kreft hvert år.
Rundt halvparten av dem som utviklet kreft, hadde ikke tatt celleprøve som anbefalt. Erfaringer fra andre land viser at introduksjon av HPV-vaksine har økt bevisstheten om HPV-smitte, celleforandringer og kreft slik at oppslutningen om screeningprogrammet har økt.
Ulik risiko
HPV-smitte er vanlig. Anslagsvis 70-80 prosent av alle kvinner (og menn) blir smittet i løpet av sitt seksuelt aktive liv, men bare 1-2 prosent av kvinnene utvikler livmorhals-kreft. Mange kvinner har celleforandringer en eller flere ganger i løpet av livet. De fleste forandringene går tilbake av seg selv, og blir ofte ikke oppdaget gjennom screening.
Det er ulik risiko for kreft ved de ulike typene HPV. Det er derfor forskjellig forekomst av de ulike HPV-typer i forstadier til kreft og i invasiv kreft.
HPV, type 16 og 18, er årsak til minst 70 prosent av livmorhalskreft i de fleste deler av verden, også i Norge. I en nylig publisert studie fra Radiumhospitalet av 143 kvinner med livmorhalskreft, ble det påvist HPV type 16 og 18 hos 119 kvinner (83 prosent). Andre HPV-typer ble påvist hos 14 kvinner (10 prosent), mens det hos 10 kvinner (7 prosent) ikke ble påvist HPV-infeksjon.
Selv om det er anslått 70 prosent reduksjon i livmorhalskreft hos kvinner som er vaksinert, er det ikke forventet at forstadier til livmorhalskreft reduseres med 70 prosent.
Studiene viser at vaksinen samlet sett vil forebygge 45 prosent av forstadiene uansett type HPV-infeksjon. Vaksinen vil imidlertid redusere forstadier forårsaket av HPV 16 og 18 med over 90 prosent.
Vaksinen har også vist seg å ha god effekt mot kjønnsvorter. Allerede ett år etter oppstart av vaksinasjon i Australia, ses en halvering av antall tilfeller av kjønnsvorter hos kvinner under 28 år.
Både screening og vaksine
I Norge trenger vi ikke velge mellom HPV-vaksine eller screening. Vi har råd til begge deler. Det foreligger ingen planer om å redusere masseundersøkelsen i Norge.
Vaksinen utfyller screeningprogrammet. Vaksinen vil også ha effekt hos kvinner som ikke møter til screening. Det er i tillegg forventet at vaksinen vil redusere forekomsten av andre typer HPV-relatert kreft som ikke er omfattet av organisert screening, slik som vaginalkreft, vulvakreft, peniskreft, analkreft og noen typer øre/nese/hals kreft.
For effektivt å kunne forebygge HPV-relatert kreft, må vi ha både høy dekningsgrad av vaksinen og høy oppslutning om screeningprogrammet.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/10
Skriv kommentar
Dagens Medisin henvender seg spesielt til leger, farmasøyter, sykepleiere og beslutningstakere i helsesektoren. Kommentarfunksjonen er derfor først og fremst beregnet på tilbakemeldinger fra disse gruppene. Dagens Medisin forbeholder seg retten til å fjerne innlegg som er upassende eller i strid med god presseskikk.
RapporterHvis en kvinne blir anbefalt å ta ny cyt prøve og HPV test, kan hun velge å bare ta hpv testen, pr i dag?
Svaret er ja.
I Norge har vi et av verdens beste screeningprogrammer mot livmorhalskreft. Det var imidlertid først i 1995 det norske organiserte screeningprogrammet ble landsdekkede og systematisert slik at alle kvinner mellom 25-69 år ble innkalt til celleprøve hvert tredje år. Det er anslått at kvinner som tar celleprøve regelmessig reduserer risiko for livmorhalskreft med 60-80 prosent. Uten screening i Norge ville trolig 600 kvinner fått kreft hvert år. Det er til og med mulig at dette tallet kan være enda høyere på grunn av økende forekomst av HPV de siste årene som et resultat av av flere partnere og endrede seksualvaner.
Oppslutningen om screeningprogrammet i Norges regnes som god. Nesten 80 prosent av alle norske kvinner som blir innkalt tar celleprøve som anbefalt. Halvparten av de som utvikler kreft hadde ikke tatt celleprøve de siste 10 år. Samtidig var det 150 kvinner som utviklet kreft til tross for at de hadde tatt celleprøve regelmessig. Det viser seg at celleprøvene er ikke optimale for å påvise kreft. Det er en manuell metode med mange feilkilder. Flere av de som utvikler kreft har tidligere hatt usikre (ASC-US) eller lavgradige (LSIL) celleforandringer. Siden juli 2005 er HPV-test blitt brukt ved oppfølging av kvinner med ASC-US og LSIL (sekundærscreening med HPV). Samtidig er det en del kvinner som utvikler kreft til tross for normal celleprøve. Det er nå planer om å erstatte celleprøve med HPV-test i primærscreening for å kunne fange opp enda flere kvinner med celleforandringer slik disse kan behandles før kreft utvikles.
http://nhi.no/forside/hpv-test-oppdager-mer-kreft-34347.html
Et spørsmål: Hvorfor er forekomsten av livmorhalskreft nærmest halvert siden 70-tallet fram til i dag? (http://www.oncolex.no/GYN/Diagnoser/Livmorhals.aspx)
Screening?
Det er ikke bare eldre kvinner som får livmorhalskreft. Livmorhalskreft er den vanligste kreftformen hos kvinner under 35 år. Det tar vanligvis minst 10-15 år fra HPV-smitte til kreft utvikles. Det vil si at en 30 år gammel kvinne med kreft mest sannsynlig ble smittet da hun var 15-20 år gammel. HPV-vaksinen virker forebyggende og har ingen effekt på en pågående HPV-infeksjon. For å være sikker på at vaksinen blir gitt før HPV-smitte bør den helst gis før seksuell debut.
http://nhi.no/sykdommer/kvinne/celleforandringer/livmorhalskreft-og-hpv-34141.html
Hvorfor skal vi gi HPV-vaksine til 12 år gamle jenter når gjennomsnittsalder for livmorhalskreft er 52 år?
http://www.oncolex.no/GYN/Diagnoser/Livmorhals.aspx
I en studie publisert i British Journal of Cancer er det beregnet at HPV-vaksinen vil redusere forekomst av livmorhalskreft med 2/3 hos kvinner under 30 år innen 2025:
http://www.medicalnewstoday.com/articles/176544.php
Dårlige helseregistre er verre enn ingen registre!
Norske pasienter legger EU-føringer
Et veiskille i kampen mot røyk- Statlig finansierte røykesluttmedisiner kan være en viktig motivator for å nå frem til disse røykerne og således være en god måte å bekjempe sosial ulikhet i helse. |
Fortsatt bakpå med utredninger- Det haster med en alternativ utredning som kan få frem de mest kostnadseffektive løsningene for noe jeg betrakter som den viktigste sak Helse-Norge har hatt til behandling siden jeg begynte å engasjere meg i helsepolitikk, skriver Rolf Kåresen. |
|
Helsetilsynstyranniet- De lokale legeforeningene bør snarest få på plass egne fagråd med allment aksepterte og uhildede, gode leger, gjerne fra nabofylket, som arbeider innenfor samme fagfelt, skriver Lars E. Gleditsch. |
Gjøkunge søker fantom- Her er mye ute av kontroll. Her er mye pulverisert ansvar. Hvorfor ikke ansvarliggjøre eget personale i anskaffelser og ansettelser? skriver Trond Holm. |
Svaret er nei.
Ut fra retninglinjene til det norske screeningprogrammet skal alltid cytologisk prøve (celleprøve) vurderes sammen med svaret på HPV-testen.
HPV-test og cytologisk prøve utføres vanligvis på det samme mediet. Det vil si at pasienten i utgangspunktet må til gynekologisk undersøkelse, og det gjøres børsteprøve. Tidligere ble denne børsten strøket ut på et snittglass. Nå skal børsten røres rundt i et medium slik at cellene løsner fra børsten og blir bevart i mediet. Ut fra en slik væskebasert prøve kan celler høstes til cytologisk prøve (ThinPrep) og det kan ekstraheres virus DNA eller virus mRNA avhengig av hvilken HPV-test som brukes.
Det er imidlertid studier som viser at en tampongprøve til selvtest (som må sendes inn til et laboratorium) gir like gode resultater som HPV-prøve tatt av lege. Det vurderes å bruke HPV-test til primærscreening i Norge, og da kan selvtest være aktuelt for kvinner som ikke ønsker å gå til lege. Det er også noen som prøver ut om HPV-test kan utføres i urinprøve, men så langt er resultatene usikre.