Sykehuspartner for hele landet?

Jomar Kuvås, siviløkonom, dr.ing, tidligere direktør ved Rikshospitalet

DET ER IKKE mange som kjenner «bedriften» Sykehuspartner (SP), som ble etablert i 2003 og som nå har nesten 1000 ansatte.

I nasjonal sammenheng er dette en stor bedrift. SP har som hovedoppgave å gi støttetjenester til sykehusene i Helse Sør-Øst (HSØ) innen lønn, innkjøp og logistikk samt deler av IKT.

Ikke godt nok
Når en har etablert en så stor virksomhet, er det nødvendig å spørre seg om etableringen har vært vellykket?

Selvsagt er det vanskelig å oppnå et godt resultat med en gang, men nå har en del av tjenestene vært i funksjon noen år. Det er dokumentert at innføringen av noen av disse tjenestene har gitt sykehusene økte utgifter, betydelig opplæringskostnader og bruk av mye ledelsestid. Omdømmet til SP er derfor varierende.

Selv om resultatene til nå har vært dårligere enn sykehusene har ønsket, er det fornuftig å etablere en del fellesfunksjoner for sykehus. Dette gjelder spesielt de transaksjonstunge funksjonene, men det kan også være en del andre tjenester som er standardiserte. Dette er tjenester som alle landets sykehus trenger og hvor man kan ha stordriftsfordeler.

Uheldig trippelrolle
HSØ har en trippelrolle i forhold til SP, og det er uheldig. Det skyldes at SP er en del av HSØ, selv om dette juridisk er på kanten av de opprinnelige intensjonene i helseforetaksloven. Styret i HSØ vedtar retningslinjene for SP og ledelsen i HSØ er ansvarlig for driften, selv om SP er organisert som en enhet med egen ledelse og driftsstyre. Dessuten sitter en av konserndirektørene fra HSØ som styreleder i alle helseforetakene. HSØ har dermed muligheter til å få vedtatt sine prioriteringer, selv om sykehusene skulle ønske en annen løsning. I tillegg tildeler HSØ investeringsmidler til SP før andre får sine bevilgninger.

Sykehusene må publisere alle sine styresaker på nettet, slik at alle kan se hele innholdet av sakene med noen få unntak. Siden SP ikke er en egen selvstendig juridisk enhet, slipper de å gjøre dette og de praktiserer heller ikke meroffentlighet. Det gjør at både ansatte på sykehusene og offentligheten har begrenset innsikt i virksomheten.

Ny modell nødvendig
Det er grunn til å se på en alternativ organisering av disse tjenestene. Flere av de ikke-medisinske tjenestene er standardisert og derfor egnet som fellestjenester. Det er også slike tjenester som det private næringsliv ofte setter ut til spesielle servicebedrifter.

Disse tjenestene bør etableres som landsomfattende virksomheter. Hvis tjenestene blir organisert på denne måten, blir hver av dem så store at det vil være hensiktsmessig å etablere egne juridiske enheter for hvert hovedområde. Dette er også fornuftig fordi det er relativt små samordningsgevinster i å organisere dem i et stort «Sykehuspartner for Norge». På den annen side er det en rekke negative sider hvis en slik enhet blir for stor.

Gode modeller
Aksjeselskap eller statsforetak er gode organisasjonsmodeller som allerede er i bruk i helsevesenet. Eksempel på en slik tjeneste er Norsk Helsenett AS, som ble stiftet høsten 2004, med oppgave å drive nasjonalt nettverk for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. For kort tid siden ble virksomheten omgjort fra et aksjeselskap til et statsforetak (SF). Et statsforetak minner mye om et aksjeselskap.

Et annet eksempel er Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS), som er helseforetakenes eget innkjøpsselskap.

Aksjeselskap eller statsforetak er en hensiktsmessig måte å organisere slike enheter på fordi det gir stor fleksibilitet og det finnes klare juridiske rammer. Hvert av disse selskapene får én konkret kjernevirksomhet og det er lett å kontrollere virksomheten.

Bedre kontroll må til...
Dagens SP består av mange ulike tjenester, og det er vanskelig å kontrollere hvor god driften er, om det foregår kryssubsidiering, og hva de enkelte tjenestene koster. For å få det transparent, bør en opprette flere aksjeselskaper eller statsforetak.

Opprettes slike virksomheter etter disse prinsippene, kan de regionale helseforetakene og sykehusene sammen fastsette hvilken kvalitet man skal ha på tjenestene og hva konsekvensen blir hvis avtalen ikke oppfylles. Samtidig er det lettere å sammenligne med kostnadsnivået i det private markedet.

Det er ingen grunn til at sykehusene skal ha høyere utgifter enn andre.

... og en utredning
Tiden er inne for å utrede hvilke tjenester som bør være en del av sykehusenes og helseregionenes ansvar og hva som bør være nasjonale fellestjenester - og hvordan de bør organiseres. Et slikt utvalg bør opprettes av departementet.

I dag driver for eksempel både HINAS, HSØ, SP og alle sykehusene med innkjøp. Om kort tid innføres et nytt økonomisystem som må organiseres og drives på en hensiktsmessig måte, noe som vil påvirke alle sykehusene i stor grad. Det vanskeligste spørsmålet vil være IKT-virksomheten, som i stor grad berører den kliniske virksomheten.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/10