Bak lukkede dører

Benedicte Westlund, medisinerstudent ved UIO og leder for Medisinstudentenes fagutvalg (MFU)

VÅREN 2009 ble det innført en ny eksamensform for tredje og niende semester ved Det medisinske fakultet i Oslo. Som første ordinære gjennomføring ble disse studentene offer for prosessens praktiske feilskjær - og strykprosenten ble skyhøy. De affiserte studentene ble arrogant avvist som udugelige.

Siden Oslo96 har fakultetet surfet på god tro om at det tilbys en moderne fagplan på det medisinske fakultet i Oslo. Studentene utdannes til leger gjennom en variert studieplan med vekt på samarbeid og læring i små grupper.

Mangelfullt - og lite konkret
I juni i fjor ble studiemodellen evaluert av en ekstern komité, som konkluderte med at integrasjonen mellom semestrene var fraværende, at læringsmålene som definerer hvilke kunnskaper morgendagens leger skal inneha, var mangelfulle og lite konkrete. I sitt arbeid for å utvikle og forbedre studieplanen, har den bestående eksamensformen vært under lupen. Med et så praktisk rettet fag som medisin har det vært en suksess i andre land å tilby en eksamensform som ligner (mer) den reelle utfordringen studentene møter i praksis - altså større fokus på ferdigheter. Det har vært fokus på å teste bredere, slik at studentens totale kvalifikasjoner blir målt - ikke utdrag av enkelte deler av pensum. Resultatet har, i første omgang, blitt en moderert OSCE-eksamen (Objective Structured Clinical Examination - OSCE) ved niende semester og en stasjonseksamen på tredje semester. Den skriftlige eksamenen ved tredje semester opprettholdes.

Denne eksamensformen er kostbar, men mer reliabel og valid enn tradisjonelle eksamensformer. Den er bygd opp av praktiske, samt skriftlige stasjoner hvor studenten får et tilmålt antall minutter på hver stasjon. Medisinsk fagutvalg (MFU) er positive til at fakultetet gjør en innsats for at studenten blir testet på beste måte og at ferdigheter i større grad kommer på dagsordenen. Fakultetet fortjener ros for sin vilje til å bedre kvaliteten av den opprinnelige eksamensformen.

Forskjellsbehandling
For første gang ble denne eksamensformen benyttet som ordinær eksamen for tredje semester. Den ordinære eksamenen ble i virkeligheten en testeksamen. Studentene varslet i forkant, på et midtevalueringsmøte med studiedekan, at et blodfysiologikurs de hadde hatt, hadde store mangler. Dette kurset var tilbudet fakultetet hadde å gi på et område av pensum som viste seg å være avgjørende på eksamensdagen. Selve gjennomføringen av eksamenen hadde flere mangler. Studenter, og hele grupper studentene ble delt inn i, ble forskjellsbehandlet. Ikke alle studentene ble nådd med praktisk informasjon, og det har blitt klaget over mangelfull informasjon i forkant av eksamenen. 

En eksamensform som OSCE og stasjonseksamen er full av praktiske utfordringer. Den gode ideen, og dernest målet, for endring av eksamensform, forsvinner i prosessens praktiske feilskjær. Dermed får ikke eksamensformen den kvaliteten den egentlig innehar. Det er forståelig at det er en stor praktisk utfordring å arrangere en eksamen av slik art. På samme måte bør ledelsen forstå studentens forvirring når dette ikke fullføres med tilstrekkelig presisjon. Eksamensdagen er den dagen studenten er mest presset og praktiske ting som forstyrrer konsentrasjonen kan få fatale konsekvenser. Det gode målet har forsvunnet underveis - testen klarer ikke på dette tidspunktet å få frem hvilket kunnskapsnivå studenten egentlig ligger på.

Det er i midlertidig interessant å trekke inn tilsynssensorens kommentar om at strykprosenten nok må tilskrives gjennomføringen av eksamenen - ikke studentenes kunnskapsnivå.

En høyere strykprosent
Ikke overraskende ga endringen av eksamensform en høyere strykprosent på eksamenen - mer overraskende er håndteringen av den skyhøye strykprosenten fra fakultetets side.

 Strykprosenten var tredoblet for niende semester og nærmere femdoblet for tredje semester (fra normalt på denne eksamen før endringen fant sted). Dette er for utenforstående åpenbart et uttrykk for endret eksamensform - ikke manglende kunnskaper hos begge kullene. Dette understrekes av det faktum at tredje semester i forkant hadde en skriftlig eksamen som hovedsakelig tar for seg fysiologi på et teoretisk plan, satt i case-sammenheng. Her hadde kullet en normal strykprosent på cirka fem. Over halvparten av studentene strøk (etter den opprinnelige grensen for bestått) på fysiologistasjonen under stasjonstesten.

Skulle ikke disse studentene kjenne til pensum etter å ha bestått den skriftlige varianten? Inntakskravet på medisin er jevnt (stigende), og det er grunn til å tro at studentenes faglige kapasitet er lik fra kull til kull.

Hvordan møtes studenten?
Fakultetet startet samarbeidet med å nekte studentene klagerett på eksamen. De mente den var definert som en muntlig eksamen uten rett til å klage på eksamensresultatet - kun på formelle feil. Dette er et forsøk på å frata studentene grunnleggende rettigheter. Majoriteten av stasjonene på eksamen var av skriftlig art og eksamensresultatet ble offentliggjort i etterkant - ikke på eksamensstedet. Eksamenen ble mer skriftlig, det vil si lengre unna den etterstrebede og roste OSCE-formen, enn hva det var planlagt at den skulle bli på det tidspunktet fakultetet sjekket lovverket. Etter grundig påpakning fra studentene, fikk de til slutt lov til å klage likevel.

Sensuren til tredje semester ble utsatt (og moderert) da eksamenskommisjonen til sin store forskrekkelse så det skyhøye stryktallet. Ansatte ved Det medisinske fakultet har uttalt at det er beklagelig at kunnskapsnivået er så lavt på dette kullet. Det er imidlertid interessant å trekke inn tilsynssensorens kommentar om at strykprosenten nok må tilskrives gjennomføringen av eksamen, ikke kunnskapsnivået til studentene. Studentene har klaget samlet, og individuelt, og påpekt feil og mangler - uten å komme frem til noen kommunikasjon fra fakultetets side. Slik fakultetet ser det, er ingenting galt med gjennomføringen; det er utelukkende studentene som var for dårlig forberedt.

Eksamenssituasjonen
Hvordan skal studentenes rettigheter ivaretas i eksamenssituasjonen?

En ekstern tilsynssensor skulle ha hatt en sentral rolle her. Hvorfor blir ikke da en slik tilsynssensors observasjoner tatt i betraktning? Hvorfor ikke lytte til studentene og ta innover seg at en nærmere femdobbel strykprosent også må tilskrives gjennomføringen av en ny eksamensform? Et enkelt spørreskjema ville ha gitt et riktig bilde på alle studentenes opplevelse av eksamen, også de som ikke strøk.

Eksamenskommisjonen har svart med å moderere den opprinnelige grensen for bestått. Slik MFU ser det, er dette et tegn på at studentene ikke sitter med hele ansvaret for den høye strykprosenten. I tillegg måtte noe åpenbart gjøres - den store mengden studenter blir et stort kapasitetsproblem for fakultetet dersom de ikke består konte-eksamen. Det triste er ledelsens holdning til kommunikasjon med studentene. Når prosesser foregår bak lukkede dører har vi ingen garanti for at de tar innover seg resultatet av vårens eksamener og benytter erfaringene til videre forbedring.

Verdifullt å lytte
MFU har på vegne av de affiserte studentene selv tatt initiativ til dialog med den aktuelle delen av fakultetsledelsen. De har også mottatt responsen fra spørreskjema vi selv lagde for å få frem studentenes opplevelse av situasjonen. Leder for tredje semester, og studiedekanen, innrømmet på dette tidspunktet at det var feil og mangler ved gjennomføringen av eksamenene i våres og at irettesettelser må tas med videre.

Samtlige av studentene som strøk på den ordinære stasjonseksamen for tredje semester klaget vurderingen inn til den sentrale klagenemnda ved UiO. Alle fikk medhold på klagen.

Det koster samfunnet over to millioner kroner å utdanne en lege. Det koster ingenting å lytte til studentene.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/09