Store oppgaver for psykisk helsevern

Tove Kjersti Kjølseth, spesialist i klinisk psykologi, leder Institutt for psykoterapi

FOLKEHELSEINSTITUTTET har presentert en ny statusrapport som viser økt forekomst av angst og depressive lidelser.

Rapporten er referert i Dagens Medisin (18/2009): «Hver fjerde nordmann vil rammes av en angstlidelse i løpet av livet, hver femte av depresjon. Hele 15-20 prosent av dagens barn og unge har nedsatt funksjon på grunn av psykiske vansker».

Stadige tilbakefall
Psykiske lidelser har ofte et kronisk forløp preget av stadige tilbakefall.

Konsekvensene er alvorlige, både i form av arbeidsuførhet og økt dødelighet. Mange risikofaktorer spiller inn, men det antas at miljømessige forhold som manglende tilknytning og sosial støtte samt effektivitetspress i arbeidslivet har betydning.

Folkehelseinstituttet anbefaler økt satsing på forebygging, og dette er selvsagt det aller viktigste. I tillegg må vi ha et godt psykisk helsevern på spesialistnivå.

Behandlingstilbudet
Det finnes i dag gode behandlingstilbud overfor de fleste psykiske lidelser. På grunn av bedret informasjon om behandlingsmuligheter søker stadig flere hjelp.

I et forsøkt på lik og faglig forsvarlig fordeling av ressursene har Helsetilsynet utarbeidet veiledere for prioritering og behandling. Kognitiv terapi er anbefalt overfor de fleste lidelser og skal være førstevalg ved angst og depresjon - fordi denne behandlingsformen har vist seg effektiv i randomiserte kontrollerte studier. Kognitiv terapi er dessuten kortvarig og dermed å foretrekke ut fra en enkel kost-/ og nytteberegning.

Ubevisste mønstre
Uten tvil har mange pasienter god nytte av å endre negative tankemønstre og å forbedre evnen til konkret problemløsning. For noen pasienter vil imidlertid dette være utilstrekkelig. Angst og depressive plager har ofte grunnlag i tidlig tilknytnings- og relasjonsproblematikk, som kan ha nedfelt seg i ubevisste mønstre for følelsesregulering og adferd.

Psykodynamisk terapi kan være nødvendig for å forebygge tilbakefall.

Nye forskningsfunn
Dagens psykoterapiforskning inneholder data fra en rekke kvantitative og kvalitative studier.

Ny forskning viser at psykodynamisk terapi er like virksom som kognitiv terapi. Pasienter med personlighetsproblematikk - i tillegg til symptomplager - har spesielt god effekt. Behandlingen bidrar til økt selvbevissthet og forbedret selvregulering, derav evne til mestring av stress og følelsesmessige belastninger.

Behandlingseffekten er varig og kostnadsbesparende i form av redusert sykefravær og mindre bruk av helsetjenester.

Ta forskningen alvorlig!
Et interessant funn fra psykoterapiforskningen er at teknikk er av liten betydning. Det er det følelsesmessige båndet i terapirelasjonen som gir utslag.

Psykisk helsevern står foran store oppgaver og bør ta disse forskningsresultatene i betrakting.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/09