Vaksinasjon mot uvett

Bjørn G. Iversen, overlege, Folkehelseinstituttet

REDAKTØR LOTTELISE FOLGE i Dagens Medisin og professor Elling Ulvestad i Bergen har reagert på at jeg er kritisk til professor Bjørg Marit Andersens råd til gravide om ikke å ta pandemivaksinen Pandemrix.

Andersen anbefaler en vaksine som ikke kan være tilgjengelig i Norge før et stykke ut i 2010 - etter at den pågående pandemibølgen er over. Rådet hennes til gravide er da i realiteten ikke å vaksinere seg. Dette er grunnen til at jeg kalte utspillet hennes uansvarlig.

Risiko
Gravide har 4-9 ganger økt risiko for alvorlig sykdom og død av ny influensa A (H1N1) enn ikke-gravide, ifølge erfaringer fra USA, New Zealand og Australia. Vi har allerede hatt et dødsfall hos en gravid kvinne med ny influensa A (H1N1) i Norge.

Pandemrix er den best utprøvde og mest effektive av de godkjente pandemivaksinene i Europa. Innholdsstoffene er godt kjent og utprøvd. Skvalen er brukt i over 40 millioner doser influensavaksiner, mange av dem gitt til gravide. Skvalen finnes naturlig i kroppen, en spiseskje olivenolje inneholder like mye skvalen som en vaksinedose.

Tiomersal er brukt i anslagsvis over 60 milliarder vaksinedoser over mange tiår. Millioner av gravide kvinner er vaksinert med tiomersalholdige vaksiner. Gjennom norsk kosthold får hver person et høyere opptak av kvikksølv i blodet hver eneste dag enn gjennom en vaksinedose.

Prøvd ut i dyreforsøk
Både skvalen og tiomersal er prøvd ut i dyreforsøk. Det finnes ingen vitenskapelige holdepunkter for at disse stoffene er skadelige for den gravide, eller fosteret, i de dosene som det her er snakk om. Det europeiske legemiddelverket, EMEA, som har gått gjennom all tilgjengelig informasjon og dokumentasjon om effekt og om potensielle skadevirkninger, har som følge av dette godkjent denne vaksinen - også til gravide.

Likevel hevder Ulvestad og Andersen at vaksinen ikke er godt nok utprøvd.

For sent med nye avtaler
Norge inngikk den første avtalen om leveranse av pandemivaksine i 2005. Da denne avtalen gikk ut, tegnet Norge en ny avtale i juni 2008 etter en anbudsutlysning. Premissene for avtalen var drøftet i den statlige helseforvaltningen, inkludert i Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og den nasjonale pandemikomiteen, og avtalen ble inngått av Helse- og omsorgsdepartementet med finansiell godkjenning av Stortinget.

Den gangen visste vi ikke hvilken pandemi som ville komme - eller når den kom. Fugleinfluensaviruset A (H5N1) var den mest aktuelle kandidaten og vaksineutprøvinger tydet på at to doser var påkrevd for å få beskyttelse. To doser gjaldt alle vaksinene, både de med og de uten adjuvans.

Da svineinfluensaen brøt løs våren 2009, var det umulig å inngå nye avtaler om vaksineleveranser. Alle land måtte greie seg med den beredskapen de hadde.

Endret rådene
I Norge mente vi tidlig at grupper med økt risiko for alvorlig sykdom, og noen grupper helsepersonell, burde ta vaksinen. Vi ga da foreløpig ikke råd om videre vaksinering.

Da forskningsrapporter blant annet fra USA, New Zealand og Australia viste at en av tre som ble alvorlig syke, ikke tilhørte noen definert risikogruppe, og erfaringene fra Norge var tilsvarende, endret vi rådene den 23. oktober i år og ba alle ta vaksinen når den ble tilgjengelig. Hovedbegrunnelsen vår var å redusere alvorlig sykdom og død, det samme som en av hovedmålsettingene med beredskapsplanen mot pandemisk influensa. Overskudd av vaksine kan enten gis bort gjennom WHO eller selges. Det er stor internasjonal etterspørsel.

Må bruke det vi har
I Norge valgte vi Pandemrix i 2008, og det er den vaksinen vi nå har når pandemien ruller inn over oss. Bjørg Marit Andersen ønsker seg en pandemivaksine som ikke er tilgjengelig i Norge. Elling Ulvestad ønsker seg en vaksine som ikke finnes, og Lottelise Folge ønsker en nyansert, akademisk debatt om teoretiske alternativer.

Valget i Norge står nå om å bruke den vaksinen vi har - eller la være å vaksinere. Når huset brenner, er ikke tiden inne til å diskutere om vi skulle ha valgt en annen brannforsikring eller om vi skulle ha kjøpt et annet brannslukkingsapparat. Vi tar frem det utstyret vi har og bruker det som er best egnet.

Jeg er overbevist om at vi i Norge har valgt en god pandemivaksine.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/09