Trenger spesialistbehandling tidlig
- Unge kvinner sulter seg for å leve opp til samfunnets magre kvinneideal. De lider av sin spiseforstyrrelse i det skjulte - samtidig som sykdommen tar år av deres liv. Men det er mulig å bli frisk av spiseforstyrrelser, fastslår Björn Zackrisson.
ALLEREDE I tegnefilmer forstår jenter at skjønnhet og det å være slank, henger sammen. Min treårige datter kommenterte her om dagen magen sin, som hun mente var for tykk og sto ut etter middagen.
I løpet av skoleårene forsterkes kvinneidealet. Tenårsidoler sulter seg, idealer som «size zero»; lange og unaturlig smale modeller, speiles ukritisk i mediene. Unge jenter kan ikke verge seg, det smale «vakre» kvinneidealet finnes overalt.
Livskrise og tapte skoleår
Spiseforstyrrelser er utbredt. Sammenlagt rammes cirka fire-fem prosent av alle kvinner av en alvorlig spiseforstyrrelse. Dersom man inkluderer lettere spiseforstyrrelser, blir antallet om lag dobbelt så høyt. Ved Capio Anoreksi Senter har 45 prosent av pasientene som senteret har behandlet frem til nå, hatt en sykdomsvarighet på mer enn fem år før behandling blir iverksatt ved Capio. 13,2 prosent av pasientene har vært syke i mer enn ti år. De lider av sin spiseforstyrrelse i det skjulte, samtidig som sykdommen tar år av deres liv.
Som regel rammes jentene under en periode i livet når de skal utdanne seg og ruste seg for voksenlivet. Konsekvensene kan ikke regnes alene i tapte skoleår og dyp livskrise, men rammer også hele familier.
Kvinneidealet
Unge kvinner sulter seg for å leve opp til samfunnets magre kvinneideal. Det er et velkjent faktum at hjernen fungerer dårligere uten adekvat næring, noe som kan være årsak som bidrar til å psykiske lidelser hos unge kvinner øker. Økende krav til skoleprestasjoner, karriere og lykkelig familieliv kan slå ekstra hardt mot utsatte unge kvinner.
Det er mulig å behandle spiseforstyrrelser. Det er mulig å bli frisk av spiseforstyrrelser. Men til tross for ekstra økonomiske midler til psykiatrien er behovene for behandling av spiseforstyrrelser fortsatt store, og hjelpen er i mange tilfeller utilstrekkelig. Unge jenter med spiseforstyrrelser trenger tidlig behandling av høy kvalitet og ikke som i dag, spesialisert behandling først etter mange års sykdom. Spesialisert behandling på et tidlig tidspunkt gir effekt - erfaringene tilsier en positiv behandlingseffekt allerede etter noen få måneder.
Det er sløsing å ikke satse på en moderne og kraftfull spiseforstyrrelsesbehandling for våre ungdommer. Vi trenger flere friske ungdommer i utdanning og i arbeid, ikke som sykmeldte eller uføre.
En folkesykdom
Beregninger viser at det i Norge finnes nær 50.000 kvinner med behandlingstrengende anoreksi, bulimi og patologisk overspising (Rosenvinge og Götestam-Tidsskrift Norsk Lægeforening nr. 3 2002).
Spiseforstyrrelser er så vanlig at det må betraktes som en folkesykdom. Å vente i mer enn ti år på høyspesialisert behandling, er ikke rimelig. Behandling av en folkesykdom som rammer unge kvinner uten utdanning og innflytelse, burde være like prioritert som behandling av andre folkesykdommer.
Allerede i småbarnsårene lærer jenter seg samfunnets anorektiske kroppsideal. Spiseforstyrrelser har blitt en folkesykdom med sykmeldinger og derigjennom et liv utenfor samfunnet. Spesialisert behandling er effektiv, men kommer ikke alle til gode. Det er ikke lett å endre samfunnets skjønnhetsideal, men fullt mulig å sette inn spesialisert behandling mot spiseforstyrrelser tidlig i sykdommens vanskelige forløp. Da kan mange unge reddes fra et liv på siden av samfunnet.
BJÖRN ZACKRISSON, administrerende direktør ved Capio Anoreksi Senter, Fredrikstad
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/08
Skriv kommentar
Dagens Medisin henvender seg spesielt til leger, farmasøyter, sykepleiere og beslutningstakere i helsesektoren. Kommentarfunksjonen er derfor først og fremst beregnet på tilbakemeldinger fra disse gruppene. Dagens Medisin forbeholder seg retten til å fjerne innlegg som er upassende eller i strid med god presseskikk.Ja, vi kan gjøre vondt verre...
– Pasientsvikt i fengsel
Sykmelding - til pasientenes beste?- «Raskere tilbake»-poliklinikkene for pasienter med sammensatte tilstander er en ressurs som fastleger bør ha på sin liste over samarbeidspartnere, hevder Sven Conradi. |
God økonomi for Norge, men ikke for foretakeneDebattinnlegg i Dagens Medisin 12/10. |
|
Udokumentert behandlingDebattinnlegg i Dagens Medisin 12/10. |
«Reklame med nøytral avsender»Sigurd Hortemo og Gisle Roksund om InfoMed. |




Upublisert intervju skapte spetakkel i sykehusoppgjøret