Profesjonskamp - eller pasientens ve og vel?

En legemiddelsamtale kan forstås som en samtale mellom pasient og farmasøyt, hvor temaet i stor grad vil dreie seg om praktisk bruk av legemidlene og forståelse for hvorfor riktig legemiddelbruk er viktig. Denne informasjonen er ment som et supplement til den informasjonen som pasienten får av sin egen lege.

Kunnskap - og tillit
I denne sammenhengen uttaler leder Jan Emil Kristoffersen i Allmennlegeforeningen at dette initiativet står til null i troverdighet, at det ikke handler om å tilføre helsetjenesten kvalitet, men først og fremst er et forsøk på å bygge kundelojalitet fra apotekenes side. At Kristoffersen i samme åndedrag nevner salg av selvtester og villscreening viser bare at hans uttalelser i liten grad er basert på kunnskap om hva begrepet legemiddelsamtaler innebærer.

Vi kan være enige i at pilotprosjektet som er presentert i rapporten om helsetjenester i apotek, ikke er et fullgodt grunnlag, men mer et godt utgangspunkt for på sikt å kunne gi et slikt tilbud i apotek. I England har man hatt lignende ordninger i lang tid i både apotek og spesialisthelsetjenesten - og studier viser effekt; færre legemiddelrelaterte problemer som fører til sykehusinnleggelse og i verste fall død. Der har både leger og samfunnet sett verdien av den kunnskapen farmasøyter sitter inne med, og de benytter seg av den til beste for både pasient og samfunn i form av rasjonell legemiddelbruk.

Viktig kontrolloppgave
I apotek opplever farmasøyter daglig pasienter med en eller flere resepter på legemidler de ikke vet hvorfor eller hvordan de skal ta - og stadig vekk problemstillinger som forskrivende lege ikke har vurdert, men som fører til endring i forskriving når lege blir gjort oppmerksom på problemet. Dette viser at farmasøytens kontrolloppgave er nødvendig og viktig.

Det er riktig at vi ikke alltid har tilgang på all informasjon om legemidler og helsetilstand, men i mange tilfeller er det vi vet, mer enn nok til å identifisere en rekke legemiddelrelaterte problemer.
Et mer helhetlig bilde av pasientens legemiddelbruk vil vi forhåpentligvis kunne få når ordningen med e-resept en gang kommer på banen. 

Faglig integritet
Det er langt fra første gang Kristoffersen, som leder i Allmennlegeforeningen, kommer med kritiske utspill i forhold til apotek og farmasøyter, og vi synes det er betimelig å spørre ham om hvilken kunnskap han har om farmasøyter og deres kompetanse.

Som farmasøyter med en mastergrad har vi fem års universitetsutdanning, og vi blir autorisert helsepersonell i likhet med leger og andre. I tillegg har vi et pensum i farmakologi, farmakokinetikk og legemiddelteknologi - mye mer omfattende enn det en medisinerstudent har. Legemidler er med andre ord vårt spesialfelt, og vi har i like stor grad en faglig integritet å ta vare på som enhver lege. 

Dårlig kamuflert
Derfor er det trist å se at Allmennlegeforeningen, med Kristoffersen i spissen, fortsatt er mer opptatt av å drive en dårlig kamuflert profesjonskamp enn å se på hvilke muligheter et samarbeid mellom farmasøyter og leger kan ha for pasientens ve og vel.

Vi tør på vegne av Norges farmasistudenter fortelle at vi er trøtte av å bli betraktet som en trussel. Vi er den naturlige samarbeidspartner for legen i legemiddelrelaterte spørsmål, og et godt og fordomsfritt samarbeid vil være til det beste for pasient og samfunn.

Er du med, Kristoffersen?

Marthe Gaarder, student ved Institutt for farmasi, Universitetet i Tromsø
Kristian L. Forsberg, Student ved Institutt for farmasi, UiT

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 09/08