Torgeir Micaelsens blogg

Nasjonal helse- og sykehusplan: Et varsko til helseministeren

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Torgeir Micaelsen

Torgeir Micaelsen er stortingsrepresentant, medlem av sentralstyret og helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Tidligere leder av finanskomiteen på Stortinget. Micaelsen er utdannet fra Universitetet i Oslo, bachelor i samfunnsvitenskapelige fag,  og Handelshøyskolen BI, Executive Master of Managament.

Helseministeren har varslet at han vil legge fram sitt forslag til ny Nasjonal helse- og sykehusplan denne høsten. Nå går debatten om akuttberedskapen ved de mindre sykehusene. Og jeg har nå behov for å rette en advarsel til helseminister Bent Høie (H): Tenk godt gjennom hvilke forslag du fremmer. Forslag som ikke har et grundig og solid faglig forarbeid, kommer til å bli svært vanskelig å få gjennom i Stortinget.

Arbeiderpartiet er opptatt av å bidra konstruktivt for å bygge breie forlik om noe så viktig som styringen av sykehusene våre. Og i Arbeiderpartiet er vi vant til å diskutere og gjennomføre endringer, også når det er krevende avveininger. De siste ti årene, har det på vår vakt skjedd en rekke endringer når det gjelder arbeidsdelingen mellom sykehusene i Norge. Alltid med pasientens beste for øye. Det er nok å nevne avansert kreftbehandling, behandlingen av ulike traumer i tillegg til ny organisering av hvor og hvordan fødsler skal finne sted. Det er en viktig forutsetning som må ligge til grunn for store endringsforslag; de må holde vann faglig. Så langt imponerer ikke Høies faglige dekning for de mest omstridte forslagene han inviterer til debatt om i sin varslede nasjonale helse- og sykehusplan.

Høies ekspertgruppe anbefaler at antall sykehus i Norge som driver akutt kirurgi utover skadepoliklinisk virksomhet (større kirurgi og traumemottak) reduseres betydelig i løpet av planperioden (10-15 år).  Med utgangspunkt i krav til teknologi, beredskap og kompetanse, mener ekspertgruppen det er vanskelig å se for seg at et sykehus kan ha akutt funksjon innen kirurgi med mindre enn 80.000-100.000 mennesker i sitt opptaksområde.

Jeg har brukt mye tid de siste månedene på å ettergå denne rapporten. I tillegg til Legeforeningen og en rekke andre profesjonsorganisasjoner, har de fremste helsefaglige miljøene i Norge uttalt seg:

Helsedirektoratets uttalte seg om ekspertgruppas rapport, 17.august 2015. De mener det må gjennomføres endringer i sykehusstrukturen i Norge, men argumenter for hvorfor befolkningstall alene ikke er et godt parameter. De skriver følgende på side 8:

«Vurdering av opptaksområdets størrelse støtter seg ofte på undersøkelser fra andre land med andre måter å organisere sykehus på, andre demografiske forhold og annen infrastruktur. I tillegg behøver ikke et opptaksområde kun å være definert av antall folkeregistrerte personer i området. Det kan også være vel så relevant å diskutere opptaksområdet til en funksjon som opptaksområdet til et sykehus eller ta hensyn til andre forhold som for eksempel trafikkforhold, hyttebebyggelse, turisme mm. I Helsedirektoratets rapport om kreftkirurgi gis det anbefalinger om størrelser på opptaksområder, antall behandlinger pr sykehus og antall operasjoner pr kirurg pr år. Det hevdes at anslagene for enkelte krefttyper ligger lavere enn det som er anbefalt internasjonalt. Anbefalingene i rapporten er ikke alene basert på opptaksområder, men kombinasjonen av opptaksområde (volumbetraktninger) og kvalitative krav utgjør de samlede kravene til å opprettholde en funksjon. En lignende tilnærming med fokus på kvalitetskrav er også brukt i veiledere «Et trygt fødetilbud - kvalitetskrav til fødselsomsorgen». Med slike anbefalinger har en tatt inn over seg at en i Norge må vurdere mer enn størrelse på opptaksområde når anbefalinger om funksjonsfordelinger gis. Tydelige kvalitetskrav bør supplere en rent kvantitativ tilnærming til funksjonsfordeling og kravene kan innfris på ulike måter som igjen gir sykehus av ulik størrelse mulighet til å utvikle gode tilbud.»

De fortsetter på side 9 i rapporten:

«Helsedirektoratet mener at det er kvaliteten på helsetjenesten som gis, og ikke størrelsen på sykehuset, skal veie tyngst når ulike helsetilbud vurderes. De som har ansvar for funksjonsfordelingen må samtidig sikre at kapasiteten utnyttes slik at tilbudet kommer alle til gode. I helsetjenesten i dag finner en kvalitetsforskjeller mellom sykehus og ulike tilbud, men skillelinjene går ikke først og fremst mellom små og store sykehus

Direktoratet viser også til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestens gjennomgang av dokumentasjon på kvalitetsforskjeller mellom små og store sykehus, og skriver følgende i samme rapport på side 15:

Helsedirektoratet har gått gjennom dokumentasjon fra Kunnskapssenteret, tall fra nasjonalt kvalitetsindikatorsystem og internasjonale studier. Det er dokumentert kvalitetsforskjeller mellom sykehus, men skillelinjene går ikke entydig mellom små og store sykehus. Samtidig er dokumentasjonen tydelig på, for en rekke tilstander, at volum og kvalitet henger sammen. Med andre ord vil det finnes en nedre grense for hvor lite en kirurg kan operere, eller hvor få inngrep som utføres på et sykehus, hvor kvaliteten svekkes.

Også Legeforeningen er kritisk: «Vi mener det er dårlig dokumentasjon for å sette sånne standarder. Det er mange lokalsykehus i Norge med lavt pasientgrunnlag,» sa nylig avgått president i Legeforeningen, Hege Gjessing, til Nationen 21. mai i år.

Min vurdering er følgende:

Å legge ned akuttkirurgien ved halvparten av landets sykehus – sånn som ekspertgruppa til Høie foreslår – mener jeg er helt uaktuelt. De aller fleste stedene som i dag har akuttilbud av denne typen, skal også ha det framover.

Jeg opplever alt for ofte at vi i debatten om norske sykehus havner ned i ulike grøfter.

Enten i den grøfta hvor alt som er nært er bra. Eller i den andre grøfta – som jeg opplever at helseministeren langt på vei er i nå – at bare sykehus er store nok så blir det nærmest automatisk bedre.

Begge deler blir feil.

For oss pasienter, er det to ting som er viktige om vi blir akutt sjuke: (1.) hvor lang tid det tar å komme til et sykehus for å få hjelp, og (2.) Hva er kvaliteten på det sykehuset du kommer til?

Det er denne balansen vi så langt har lykkes ganske godt med i Norge. Og det er den helseministeren nå rokker ved.

I Arbeiderpartiet skal vi gå grundig gjennom det som kommer fra regjeringen. Men etter de foreløpige rundene har vi mange spørsmål til helseministeren. Og vi forventer gode svar i den varslede meldingen.

Powered by Labrador CMS