Fra hjertet til hjernen

Gjennom at hver enkelt som er i risikogrupper og fastlegene tar udiagnostisert atrieflimmer på større alvor, kan vi redusere risikoen for hjerneslag og hindre flere slag forårsaket av flimmer. Det er en god investering.

For noen uker siden arrangerte LHL Hjerneslag slagkafé i Ski med atrieflimmer som tema. Foredraget til spesialist i indremedisin og forfatter Helge Istad hadde "Fra hjertet til hjernen" som tittel og atrieflimmer som tema. Både under dette møtet, og i andre sammenhenger, tas det opp at mange ønsker seg mer informasjon om atrieflimmer fra fastlegen, samt at flere sier de ønsker å bli tatt på større alvor når de forteller om uregelmessig puls. Flere enn i dag burde testes med EKG.

Det antas at 150 000 mennesker har atrieflimmer i Norge. Ifølge forskningssjef Arnljot Tveit ved Vestre Viken - Bærum Sykehus, som er en av landets fremste eksperter på atrieflimmer, kan så mange som 50 000 av disse ha atrieflimmer det uten å være klar over det.

Hvert år får ca. 12 000 nordmenn hjerneslag, og oversikten fra Norsk Hjerneslagregister viser at atrieflimmer er den tredje viktigste risikofaktoren for slag. Rundt en tredjedel av hjerneinfarktene antas å ha sammenheng med atrieflimmer.

Hjerneslag forårsaket av atrieflimmer gir ofte alvorligere utfall enn andre slag fordi blodproppene som løsner fra hjerteveggen kan være store.

Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket har flere ganger pekt på at i Norge kan vi unngå rundt 700 hjerneslag i året ved å oppdage udiagnostisert atrieflimmer og behandle denne.

Et hjerneslag koster i snitt samfunnet over 600 000 kroner, og i tillegg kommer det viktigste; de menneskelige lidelsene.

Noen har arvelig tendens til atrieflimmer og kan få hjerterytmeforstyrrelsen i ung alder. De aller fleste får imidlertid atrieflimmer etter fylte 60 år, og hos eldre er denne hjerterytmeforstyrrelsen vanlig – mer enn hver tiende 75-åring har atrieflimmer, ifølge forskningssjef Tveit.

Mange sykdommer kan disponere for atrieflimmer. Vanligst er høyt blodtrykk som over tid fører til forandringer i hjertemuskulaturen som disponerer for atrieflimmer. Andre sykdommer som disponerer for atrieflimmer er kransarteriesykdom (koronarsykdom, som for eksempel angina pectoris eller hjerteinfarkt), hjerteklaffefeil eller hjertemuskelsykdom, sukkersyke, høyt stoffskifte, kroniske lungesykdommer, infeksjoner, blodpropper i lungene osv. Stort alkoholkonsum over tid, ekstremtrening, overvekt og søvnapné disponerer også for atrieflimmer.

LHL – som LHL Hjerneslag er en del av - har i to år gjennomført kampanjen Kjenn Pulsen, for å gjøre nordmenn i risikogrupper bevisst på at uregelmessig puls kan være et tegn på atrieflimmer.

Gjennom et brev til landets fastleger oppfordrer nå jeg og LHL Hjerneslag alle fastleger om å bidra til å avdekke udiagnostisert atrieflimmer gjennom å informere, bevisstgjøre og EKG-teste sine pasienter i risikogruppene.

Brevet har allerede blitt godt mottatt. Blant annet sier Høyres helsepolitiske talsperson, stortingsrepresentant Sveinung Stensland, følgene til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). – Man kan aldri få nok informasjon om dette temaet. Det er mange skjulte farer når det gjelder hjerte- og hjernehelse. Utfordringen er at ikke alle passer på vage symptomer og at diagnosene forblir uoppdagede. Mer informasjon til fastlegene er derfor kjempebra.

Vi håper på samme respons fra fastlegene.