Partiene må styrke sin hjernehelse- og hjerneslagpolitikk

Norsk hjerneslagbehandling er god, mange klarer seg bra etter et hjerneslag og ny forskning og helsepolitiske satsinger gir optimisme for framtida. Bak dette bildet skjuler det seg imidlertid store utfordringer for mange slagrammede, personer med afasi og pårørende som partiprogrammene for kommende stortingsperiode ikke tar på alvor.

Mens mange politikere liker å snakke om det som er bra på hjerneslagsområdet - gjennomført symptomkampanje, kommende pakkeforløp, opptrappingsplan for rehabilitering og nasjonal strategi for hjernehelse som er under utarbeidelse – må vi som brukerorganisasjoner ta jobben med å fortelle om det som ikke fungerer. Det handler om hva store grupper kjenner på kroppen i hverdagen. Både Helsedirektoratets statusrapport for hjernehelse som kom i februar og saker i media med jevne mellomrom bekrefter denne delen av virkeligheten.

I tillegg til at det er uønsket variasjon i behandlingstilbudet og kompetansen ved de rundt 50 sykehusene som behandler hjerneslag i Norge, og det er behov for mer likeverdige nasjonale tjenester innen akutt hjerneslag, peker statusrapporten på at det er det er store geografiske variasjoner i omfang og kvalitet på rehabiliteringstilbudet mellom kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

Som en del av Helsedirektoratets statusrapport har Rambøll Management Consulting gjennomført en kartlegging av behandlings- og tjenestetilbudet til personer som har medfødte eller ervervede tilstander som inngår i begrepet hjernehelse. Deres konklusjon er at det er store variasjoner og til dels stor kapasitetsmangel i ulike kommunale tjenester. Her ble det også pekt på at kommunene mangler nøkkelpersonell, blant annet innen logopedi, for å gi virkningsfulle tjenester.

Konklusjonene fra Helsedirektoratet og Rambøll Management Consulting blir bekreftet av Afasiforbundet i Norges ferske, landsdekkende undersøkelse av logopeddekningen i kommune-Norge, hvor hele 78 prosent av kommunene som er undersøkt selv opplever tilbudet som utilstrekkelig for å dekke det eksisterende behovet for språkhjelp. På dette området mener jeg at partiene svikter de slagrammede og afasirammede ved å ikke programfeste en styrket logopeddekning.

Mens opp mot 25 prosent av de slagrammede har afasi, opplever opp mot 60 prosent synsforstyrrelser. Den omtalte statusrapporten slår fast at bare et fåtall slagrammede får hjelp med sine synsforstyrrelser. Heller ikke på dette området har noen av partiene programformuleringer.

Økt satsing på forskning på hjernehelse er et krav fra mange miljøer. Til tross for at antallet som rammes av hjernesykdommer - inkludert hjerneslag - og de menneskelige og samfunnsmessige konsekvensene av dette, er forskningsinnsatsen for lav. Hjernerådet har påpekt at bare ca. åtte prosent av norske forskningsmidler går til hjerneforskning. Ifølge NOU 2015:17 utgjorde forskningsinnsatsen på hjerneslag i Norge for noen år siden elleve prosent av forskningen på hjertesykdommer og kun to prosent av den samlede kreftforskningen.

LHL Hjerneslag og Afasiforbundet vil fortsette å stille følgende krav til partiene gjennom kommende stortingsperiode, både på de områder som er nevnt over og på behovet for en styrket ambulansetjeneste, nasjonal plan for økt tetthet av CT-skannere, screeningløsning for atrieflimmer, bedre rehabiliteringstilbud, økt oppmerksomheten på psykisk helse og fatigue, bedre pårørendestøtte og –oppfølging, tiltak for å få flere slagrammede tilbake i arbeidslivet, alle unge ut av sykehjem og reduserte forskjeller mellom kommunene i tilbudet de gir til slagrammede og personer med afasi.

På områdene psykisk helse, rehabilitering, arbeidslivet og pårørendestøtte er det formuleringer i flere partiprogrammer som gir håp om økt innsats.

Som oftest lover politikerne mer enn de holder, men på hjernehelse- og hjerneslagområdet må vi sette vår lit til at politikerne faktisk gjør mer enn de programfester.