Tøffere tiltak mot røyking

Helse- og omsorgsminister Bent Høie og Senterpartiet har en ting felles: De bidrar til å redusere antallet røykere med sin politikk og sine forslag. Nå må de andre partiene bli minst like offensive mot en helseutfordring vi kan bekjempe mye tøffere om vi vil. I neste stortingsperiode må politikerne bli enige om fra hvilket tidspunkt forbud mot omsetning av røyketobakk og sigaretter skal innføres i Norge.

Det er ingen grunn, utover penger til statskassa, at slike produkter skal være en del av framtidens vareutvalg i norske butikker, kiosker og bensinstasjoner.

Røyking og tobakksprodukter gir økt risiko for en rekke alvorlige sykdommer. For eksempel skader røyking blodåreveggene, øker blodtrykket og forverrer kolesterolprofilen, noe som medfører betydelig økt risiko for hjerneslag eller hjertesykdommer som kan medføre slag. En studie gjort ved Australian National University slår fast at to av tre dødsfall blant røykere skyldes røykerelaterte sykdommer, og hjerneslag er en av disse. Røykeslutt vil redusere risikoen for slag.

Sammenhengen mellom røyking og hjerneslag er en del av hverdagen ved norske sykehus. Tidligere i år fortalte overlege for slag og alderssjukdommer ved sykehuset i Ålesund, Yngve Müller Seljeseth, om denne sammenhengen (Sunnmørsposten.no 3.1.2016). I Ålesund har de fleste de får inn med slag før de er 60 år enten massiv slektshistorie, eller så røyker de.

SSBs tall om røyking i Norge for 2015 viser at nesten én av tre (31 prosent) har brukt tobakk røyk eller snus i 2015. Men antallet som røyker går ned. På ti år har det skjedd en halvering i røyking blant voksne (fra 25 til 13 prosent). Blant unge er andelen som røyker daglig redusert kraftig i samme periode (fra 23 til 4 prosent).

Til tross for disse gode tallene, er det faktisk slik at rundt en million mennesker røyker daglig eller av og til, og når vi vet hvilke skader røyking medfører har vi fortsatt et en stor samfunnsutfordring og et helseproblem også i Norge.

Helse- og omsorgsminister Bent Høies standardiserte, reklamefrie tobakkspakninger og programkomitéen i Senterpartiets forslag om å heve aldersgrensen på snus og røyk fra 18 til 20 år, er viktige og riktige tiltak på veien mot et tobakksfritt samfunn. Men det er ingen grunn til å stoppe der, og politikerne bør bli enige om flere tiltak for øke reduksjonen i antallet som røyker.

Noe av det som forundrer meg i kampen mot tobakk og helseskader som følge av røyking og snusbruk, er at de politiske ungdomsorganisasjonene – kanskje med unntak av Senterungdommen - er nærmest fraværende i debatten om konsekvenser og tiltak. Når ca. 25 000 unge i alderen 16–24 år fortsatt daglig bruker en gift som i verste fall på sikt kan drepe, og at oppvoksende generasjoner fortsatt utsettes for skadelig, passiv røyking, burde de være pådrivere for nye, tøffe tiltak for å få fortgang i å nå målet om et tobakksfritt samfunn.

Når vi ser at tøffe tiltak på røykeområdet virker – slik som røykeloven – er det ingen grunn til å ikke øke dosen. Jeg oppfordrer politikerne til å legge snevre valgtaktiske hensyn til side for å bli enige om nye tiltak. Senterpartiets forslag er ett godt bidrag. Et sanksjonerbart forbud mot røyking i bil når barn er tilstede - slik England har innført - og høyere avgifter på tobakk - også slik Senterpartiet foreslår - er andre riktige tiltak. På ett eller annet tidspunkt vil røyketobakk og sigaretter bli forbudt fordi det er så helseskadelig, spørsmålet er bare når, og det tidspunktet bør partiene bli enig om i neste stortingsperiode.