Behov for økt hjerneslagforskning

Ifølge rapporten "Forskning og innovasjon til pasientens beste. Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2015", som nylig ble overlevert helse- og omsorgsminister Bent Høie, var det relativt få forskningsmidler som gikk til hjerneslagforskning i 2014: Sykehusene disponerte bare litt over 10 millioner av totalpotten til denne typen studier, skriver Dagens Medisin.

De regionale helseforetakenes (RHF) fordeling av forskningsmidler, er nok et eksempel på at hjerneslag ikke får nødvendig prioritet. Oversikten i nevnte rapport bare aktualiserer noe som har vært situasjonen innen forskning opp gjennom årene.

Ifølge NOU 2015:17 "Først og fremst – Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus", kapittel 13 Hjerneslag, har forskning på slagbehandling vært lite prioritert og fagfeltet preges av begrenset forskningsbasert kunnskap og få akademiske stillinger.

Det er stor forskjell på hva som bevilges til forskning innenfor folkesykdommene kreft, hjertesykdom og slag. Dette gjelder ikke bare Norge, men for hele den vestlige verden. I Storbritannia er kostnader ved slagbehandling estimert til å være det dobbelte av hjertesykdommer og utgjør seks prosent av budsjettet til National Health Services.

Forskningsinnsatsen på slag utgjorde i Norge for noen år siden elleve prosent av forskningen på hjertesykdommer og kun to prosent av den samlede kreftforskningen.

Som det påpekes i NOU 2015: 17, er hjerneslag en sykdomsgruppe som krever store ressurser, og med de muligheter som befinner seg innenfor diagnostikk og behandling på slagområdet, vil en intensivert forskningsinnsats og en styrking av fagmiljøene være av stor betydning.

Selv om jeg ikke ønsker å sette grupper opp mot hverandre, kommer vi ikke forbi at rundt 16 000 hvert år rammes av hjerneslag og at antallet som følge av den demografiske utviklingen vil øke i årene framover, at slag er den tredje vanligste dødsårsaken og den vanligste årsaken til alvorlig funksjonshemning.

I høringssvaret til NOU 2015: 17 som LHL Hjerneslag sendt Helse- og omsorgsdepartementet rett før påske, krever vi at forskningsinnsatsen på hjerneslagområdet styrkes betraktelig, og at myndighetene legger fram en opptrappingsplan for dette.

I den sammenheng bør det, som NOU-utvalget foreslår, stimuleres til økt forskning på prehospital diagnostikk ved ambulanser utstyrt med CT.

I tillegg bør det forskes på om enkelte pasientgrupper på bakgrunn av symptomer kan selekteres til å fraktes direkte til sykehus med mulighet for trombektomi fremfor å stoppe ved lokalsykehus for trombolysebehandling først. Dette på grunn av den begrensede effekten trombolyse har ved store blodpropper og tapet ved en forsinket trombolysebehandling kanskje veies opp av gevinsten ved en raskere trombektomi.

Organiseringen av akutt slagbehandling, med de nå godt dokumenterte behandlingene, bør forskes på for å kontinuerlig vurdere effekten av de ulike tiltakene som blir iverksatt. Studier på hvilken del av helsetjenesten slagpasientene henvender seg til i akuttfasen, og hva de får av råd når de gjør det, kan bidra til å identifisere tiltak for å redusere pasientforsinkelsen i akuttfasen.

Ikke minst er det behov for økt forskningsinnsats på effekten av ulike former for rehabilitering.