God helse og godt arbeidsliv – to sider av samme sak

To områder som er spesielt viktige for livene våre, er god helse og en trygg arbeidsplass. Disse to områdene henger sammen, og i framtida må vi øke oppmerksomheten på denne sammenhengen.

Helsa avgjør hvilken tilknytning du skal ha til arbeidslivet og hvordan du vil fungere i jobben din. Arbeidslivet påvirker helsa di og den kan styrkes eller svekkes ut i fra hvordan situasjonen eller innholdet i jobben din er.

Lediggang er roten til alt ondt, heter et ordtak, som nok har havnet i kategorien klisje, men det er ikke mindre riktig av den grunn. I en tid med økende arbeidsledighet og usikkerhet for mange oppleves nok det som riktig. I en pararantes kan vi legge til at fordelen med å bli ledig i Norge, om man kan si det slik uten å bli oppfattet som å bagatellisere utfordringen, er at vi fortsatt har et godt sosialt og økonomisk sikkerhetsnett, vi har god omstillingsevne og vi har mange ressurser som kan bidra til nye arbeidsplasser.

Jeg vil hevde at arbeidsmiljøloven, som skal sikre et godt arbeidsmiljø, trygge og rettferdige ansettelsesforhold, og et inkluderende arbeidsliv og samarbeid mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne, er en av de viktigste helselover vi har.

Hvert år utgir YS – Yrkesorganisasjonens Sentralforbund – YS - et arbeidslivsbarometer som måler tilstanden i norsk arbeidsliv. Mye er bra, men tidspress og stress er ett av områdene hvor det er utfordringer.

De siste månedene har det kommet flere rapporter og blitt offentliggjort flere studier som peker på arbeidslivets betydning for helse generelt og hjerneslag spesielt:

Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt kan støy på arbeidsplassen føre til hjerte- og karsykdommer. Støy kan føre til økt stress og høyere blodtrykk. Litteraturgjennomgangen fra instituttet er nok en bekreftelse på at et godt arbeidsmiljø kan bidra til å forebygge hjerneslag.

En stor studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet i fjor, konkluderer med at lange arbeidsdager kan øke risikoen for hjerneslag. Ifølge studien, der forskerne har analysert data fra 14 vitenskapelige studier med over 600 000 deltakere fra Europa, USA og Australia, kunne de se en tydelig kobling mellom lange arbeidsdager og hjerneslag. De som jobbet i mer enn 55 timer per uke, hadde hele 33 prosent høyere risiko for slag enn de som hadde en normal arbeidsuke på 35 til 40 timer.

Ifølge Norsk hjerneslags årsrapport for 2014 var 20,5 prosent av de som ble registrert inn i aldersgruppen 18-64 år og 22 prosent var yrkesaktive før slaget. Registrets statistikk viser at yrkesdeltakelsen halveres etter hjerneslag fra 22 prosent til 12 prosent.

Hjerneslag er en viktig årsak til uførhet, og konsekvensene av slag kan være mange, både fysiske, psykiske og psykososiale. En rapport fra den danske Sundhetsstyrelsen viser at hjerneslag er den hyppigste årsaken til handikap oppstått i voksen alder. Blant personer som overlever hjerneslag er en stor del av pasientene fortsatt hemmet i deres daglige funksjoner etter endt rehabilitering, og særlig voksne som rammes av hjerneslag tidlig i livet er i risiko for følgevirkninger som hukommelses- og søvnproblemer, angst og depresjon på lang sikt. Konsekvensene for arbeidsevnen kan således være stor.

Førsteamanuensis Randi Martinsen ved Høgskolen i Hedmark har dybdeintervjuet 52 personer i arbeidsfør alder (18–67 år) som har gjennomgått et hjerneslag. I fjor offentliggjorde hun sine funn, og hun konkluderte da med at yngre slagrammede er veldig sårbare, og at blant annet overgangen til arbeidslivet er svært vanskelig.

Da Sundhedsstyrelsens i Danmark i oktober i fjor la frem rapporten ”Sygdomsbyrden i Danmark”, fant Hjernesagen - som er LHL Hjerneslags samarbeidsorganisasjon - grunn til å slå alarm: Som i Norge, er hjerneslag årsak til ca. sju prosent av dødsfallene, og således den blant de sykdommer som er årsak til flest dødsfall. De samlede kostnader ved behandling og pleie ved hjerneslag i Danmark er på over to milliarder kroner årlig, og hvert år koster hjerneslag det danske samfunnet over 2,6 milliarder kroner på grunn av tapt produksjon, hvor størstedelen av omkostningene er forbundet med førtidspensjoner. Trolig er de samlede kostnadene for hjerneslag i Norge på ca. 10 milliarder kroner.

Koblingen arbeidsliv og helse må få en større plass i den helsepolitiske debatten, og ikke minst gjennom de valg og prioriteringer vi gjør. Ikke bare må vi se på hvilke konsekvenser ulike forslag og tiltak har her og nå, men vi å betrakte et godt arbeidsliv som et avgjørende virkemiddel for forebygging av sykdommer, blant annet hjerneslag. Det er en god investering både for den enkelte og for samfunnet.