Har statsråden svart, statssekretær?

I det europeiske hjerneåret 2015 burde helsepolitikerne kvittere med en ny nevroplan, men det gjør de trolig ikke. Når nevroplan 2015 går ut - året etter at May-Britt og Edvard Moser fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning - har ikke Norge lenger en plan for hvordan vi skal møte utfordringene knyttet til hjernesykdommer og skader.

Etter mye oppmerksomhet og stor stas, blir vi innhentet av virkeligheten: Ulykker som gir varige mén. Hjerneslag. Alzheimers sykdom. En av tre nordmenn rammes av hjernesykdom eller skade i løpet av livet. Sykdommer i hjerne, ryggmarg og nerver er i dag den viktigste årsak til sykelighet i den vestlige verden, og disse koster samfunnet mer enn kreft, diabetes og hjertesykdommer til sammen.

Bak de utfordrende tallene finner vi familie, venner og kolleger. På facebook-siden til Hjernerådet - som oppfordrer oss til å ha hjerte for hjernen - møter vi noen av dem: Heidi var 26 år da hun fikk hjernehinneblødning. Hun merket det som et kraftig smell på trening og dro hjem for å ta Ibux. Trine fikk parkinson for ti år siden. Hvis man ikke vet at Trine har Parkinson kan man ikke se det. Kenneth fikk sitt første epilepsianfall på fødestua. På det verste hadde han 100 anfall i måneden.

Nevroplan 2015, som er en delplan innenfor Omsorgsplan 2015, har hatt som mål å bidra til et bedre liv og mer målrettet hjelp for personer med sykdommer som multippel sklerose (MS), cerebral parese (CP), parkinsons sykdom, hjerneslag og epilepsi, og utvikle og forbedre helsetjenestene til denne store brukergruppen.

Fortsatt er det store utfordringer på disse områdene. I løpet av 2015 har vi fått flere eksempler på det innen hjerneslag: Flere unge opplever å få hjerneslag, men det er sjelden at de får god nok oppfølging etter slaget, viser en studie ved Bærum sykehus som ble offentliggjort tidligere denne måneden. Unge og middelaldrende som opplever hjerneslag må ofte leve i mange år med de fysiske og psykososiale følgene. Etter den akutte rehabiliteringen er det lokale helsetjenester som har ansvar for å følge opp pasientene. I intervjuer med 16 slagrammede menn og kvinner mellom 21 og 67 år har forskere ved Høgskolen i Hedmark avdekket at mange opplever denne oppfølgingen som mangelfull.

I juli i år ble helse- og omsorgsminister Bent Høie utfordret i Stortingets spørretime på om han ville bidra til at det kommer en ny nevroplan. Høie viste da til at vi har hatt en plan som avsluttes på det tidspunktet som var planlagt, men han understreket arbeidet ikke skal avsluttes av den grunn. For hjerneslag er det neste år varslet pakkeforløp etter modell fra kreftområdet. Her burde Høie og andre politikere imidlertid tatt konsekvensen av det som er erfaringen fra kreftområdet: Selv om pakkeforløpet ikke inneholder juridiske rettigheter gir økt fokus positive resultater. Det samme kunne skjedd med en ny og forsterket plan for hele hjerneområdet.

På facebooksiden til Hjernerådet, dukker statssekretær Anne Grethe Erlandsen opp i en videosnutt hvor hun via mobilen sin trykker liker på «Med hjerte for hjernen», og hvor hun inviterer regjeringen til å gjøre det samme. Når vi vet at kravet til aksjonen er en ny nevroplan, spør jeg Erlandsen: Har du fått svar fra helse- og omsorgsminister Bent Høie og de andre i regjeringen på meldingen du sendte dem 19. oktober?