Tiago Campos Rodrigues blogg

Norske pasienter bør få det samme tilbudet om informasjon som i våre naboland

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Tiago Campos Rodrigues

Tiago Campos Rodrigues er direktør i det biofarmaøytiske selskapet AbbVie. Han er også styremedlem i Legemiddelindustriforeningen. 39-åringen har ledet AbbVie i Norge siden våren 2013. Tidligere har han jobbet for selskapet i blant annet Sverige, Sveits og Japan. Tiago er utdannet siviløkonom og har jobbet i ulike funksjoner i AbbVie i 16 år.

Jeg har konstant en astmainhalator i arbeidsvesken min. Det betyr at jeg i praksis alltid har den med meg, selv om jeg ikke kan huske sist gang jeg hadde behov for å bruke den. Jeg er heldig og kan leve normalt uten å ta astmamedisiner.

I barne- og ungdomsårene var astma et stort problem. Den ekle følelsen jeg hadde av ikke å kunne puste sitter fortsatt godt i underbevisstheten min. Det er nok det som gjør at jeg fortsatt føler et sterkt behov for å ha med meg inhalatoren overalt.  I de årene jeg var plaget med astma tok jeg medisinen jevnlig. Eller, det var i hvert fall meningen. Jeg kan fortsatt huske alle legebesøkene hvor både mine foreldre og jeg fikk kjeft for at jeg ikke hadde tatt medisinen slik jeg skulle. Selv om sykdommen var et stort problem for meg, var det som barn ikke lett å gjennomføre behandlingen på riktig måte.

De siste tjue årene har jeg sett utallige eksempler og data som viser at jeg nok ikke var et unikt eksempel.  Gapet mellom hvordan behandlingen skal gjennomføres og hva som faktisk skjer i virkeligheten er stort. Dette gapet er tilstede på tvers av sykdommer og behandlinger, og medfører helsetap for den enkelte og et økonomisk tap for samfunnet.

Jeg er i dag daglig leder for et biofarmasøytisk legemiddelselskap som fokuserer på behandling til mennesker som lider av kroniske sykdommer, la meg for orden skyld understreke at astma medisiner ikke er noe vi tilbyr. Jeg vet viktigheten av hva det betyr å ta medisinen riktig og derfor mener jeg at legemiddelindustrien bør kunne tilby en ekstra støtte til pasienter som gjennomgår behandling. Dette er en støtte jeg selv ikke hadde for 20 år siden. Den støtten jeg snakker om blir omtalt som pasientstøtte-programmer. Dette er et tilbud som gis til pasientene etter at behandling er valgt og resepten er foreskrevet. Denne tjenesten blir gitt via helsepersonell, men er ofte utviklet og betalt av et legemiddelselskap.

Dessverre er det i Norge en særnorsk tolkning av EU-direktivet som gjør at det ikke er tillatt med slike pasientstøtte-programmer, fordi det ansees som reklame. Det betyr at informasjon og programmer som er tilgjengelig for pasienter i våre naboland ikke kan tilbys til norske pasienter. Kynikerne blant oss vil nok sette spørsmålstegn ved hvilken motivasjon et legemiddelskap har for å tilby en tjeneste som er knyttet til bruken av deres eget legemiddel. Selv om man ikke tror på de humanitære intensjonene bak å tilby dette, bør man tro på at vi som legemiddelselskap har en sterk økonomisk interesse i at våre legemidler blir brukt korrekt.  

La meg illustrere dette gjennom et eksempel. Dersom du tar for store doser av et legemiddel kan det føre til økte bivirkninger som igjen kan føre til unødvendig bytte av behandling. Dersom du tar en lavere dose av legemiddelet enn det som er foreskrevet kan det føre til svikt i effekten av behandlingen. Det vil igjen medføre unødvendig endringer eller bytte av behandling. Potensielt kan det føre til at du får et dyrere behandlingsalternativ eller at du får et unødvendig sterkt legemiddel. Begge disse situasjonene gir ett dårligere utfall for pasientene, økt brukt av helseressurser og endring av behandling. På den måten kan man si at alle taper; både pasientene, skattebetalerne og produsentene, bare fordi behandlingen blir brukt galt.

På bakgrunn av dette synes jeg det er merkelig at norske myndigheter har en så streng tolkning av hva som er og hva som ikke er reklame. En tolkning som mest sannsynlig ikke er i tråd med gjeldende EU-direktiv og som fører til at norske pasienter får et dårligere tilbud enn de gjør i våre naboland.

Vi vet også at uriktig bruk av legemidler har alvorlige konsekvenser og fører til dødsfall og akuttinnleggelser på sykehus. Norske myndigheter har et mål om å redusere feil bruk av legemidler, men de er ikke villig til å bruke alle tilgjengelige verktøy. Som eier og utvikler av produktene sitter vi på viktig kunnskap som bør brukes for å sikre bedre pasientsikkerhet. Selv om man har et kynisk syn på legemiddelbransjen mener jeg hensynet til pasientsikkerheten bør kommer først, og at myndigheter og industri bør gå sammen for å finne den beste måten å implementere dette på i Norge. Målsettingen må være at alle verktøyene blir tatt i bruk til det beste for pasientene.

Powered by Labrador CMS