#Helheten

Å være helsepolitiker er tidvis krevende men alltid givende. En ting er imidlertid sikkert, man har ikke peiling. Daglig møter helsepolitikeren eksperter, både reelle og selverklærte, på sin del av faget eller sin sykdom. Og ja, ofte har de rett. Vi har ikke peiling. I alle fall ikke like mye som ekspertene. Det skulle bare mangle. Vi er folkets representanter, hverken mer eller mindre.

Stortinget har akkurat satt sammen en ny helse- og omsorgskomite hvis medlemmer har variert bakgrunn. Jammen er det et par eksperter der og, men det er ikke derfor de er der. Vårt ansvar er å ivareta helheten, lytte til folket, fagmiljøer, pasientene og pårørende. Det er like mye vårt ansvar når noen overses som når noe godt skjer. Når vi snart vedtar et statsbudsjett, vet vi rammene for helsesektoren neste år. Som det sies, det er sykdom nok til alle. Om det er ressurser nok til alt, er et annet spørsmål. I fjor summerte vi de anmodningene som kom til komiteen under budsjetthøringene, det ble omtrent en milliard, selvsagt ikke mulig å oppfylle. Men vi skal også se de som ikke møter til høring, som ikke store har ressurser eller sterke organisasjoner i ryggen.

Bevilgningene til helse øker hvert år, og helse har større vekst enn andre deler av statsbudsjettet. Men utfordringene vi ser fremover kan ikke løses med mer penger alene. Tilgang på helsepersonell er uansett en minst like stor utfordring som økonomiske ressurser. Vi må jobbe smartere, organisere oss bedre, forebygge mer og ta i bruk ny teknologi. Helsetjenesten vil ikke klare belastningen med flere eldre, flere med kroniske og sammensatte lidelser, om vi ikke bedre klarer å forebygge mange av de store folkesykdommene. Her kommer både vaksinasjon og folkehelsepolitikken inn i bildet. Primærhelsetjenesten må utvikles videre slik at flere eldre behandles der og ikke i sykehus, vi setter nå i gang en evaluering av fastlegeordningen. Min ambisjon er at primærhelsetjenesten skal få minst like stor oppmerksomhet som sykehussektoren denne perioden.

Det er allment kjent at Høyre ikke er et revolusjonært parti, men vi er opptatt av løpende endring og forbedring. Det vi vil bevare må vi være villige til å forandre. Eller som Edmund Burke sa: Forandre for å bevare.

I årets trontale het det blant annet: «Vi er privilegerte som får vokse opp, arbeide, få barn og bli gamle i Norge. Mye i vårt samfunn kan fortsatt forbedres. Men sammenlignet med tidligere tider og andre deler av verden, har dagens nordmenn mye å være takknemlige for. Vi har høy levestandard og rause velferdsordninger. Vårt helsepersonell behandler sykdommer og lidelser som tidligere var uhelbredelige. Vi støtter hverandre, og den frivillige innsatsen er stor. «Et bærekraftig velferdssamfunn» blir overskriften på regjeringens arbeid kommende år.»

Vi har det beste utgangspunktet for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. Statsfinansene, et produktivt næringsliv og en høyt utdannet arbeidsstyrke bidrar til det. Men gode løsninger vil kreve innsats på flere områder. Flere må stå lenger i jobb og flere må være i arbeid.

Arbeid er også den enkeltes beste mulighet til å øke sin inntekt og velstand. Her kommer også en vellykket helsepolitikk og en velfungerende helsetjeneste inn. Økt vekst og flere i arbeid er viktig, men mere må til. Offentlig sektor må belage seg på flere endringer. Vi må tenke nytt og gjennomføre nødvendige reformer. Ikke alle liker endring, det gir som regel motstand. Men ser vi oss tilbake er det disse store og små endringene av samfunnet som har brakt oss dit vi er i dag.

I forrige stortingsperiode satt regjeringen i gang en rekke reformer, også innen helsetjenesten kom det mye nytt. Likevel er vi ikke i mål. Tempoet i digitaliseringen må øke. Arbeidskraft må frigjøres slik at flere kan yte omsorg og sikre våre eldre en verdig alderdom. På den måten bidrar vi til at Norge forblir et godt land å bo i også for kommende generasjoner.

Digitaliseringen er en avgjørende del av vår verdiskaping og vekst. Vi vil fremover legge vekt på økt bruk av velferdsteknologi og mer digitalisering. Det er bare å innse at helsesektoren har mye å lære av andre deler av samfunnet når det gjelder digital utvikling og samhandling.

Jeg ser frem til fire nye år som helsepolitiker. Vi har en felles utfordring, og slike løses best sammen. Vi må være tydelige på våre roller og sikre at helheten ivaretas. Det kan jo være at vi har snakket med en annen ekspert som mener noe annet enn deg, eller at situasjonen er mer presserende i et annet felt enn ditt. Ellers gjelder den samme regelen jeg lærte hjemme, man kan bare bruke den samme kronen en gang.