Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Steinar Thoresens blogg Publisert2017-06-29

Pasientens helsevesen - men har egentlig pasienten noe å si i beslutninger som angår dem?

Mange mennesker i Norge lever med en kronisk sykdom. Det kan være belastende på mange måter, både fysisk og psykisk. Selv om du ikke er alene om å leve med din sykdom, så er din sykdomshistorie og opplevelse individuell. Pasienter med samme sykdom kan oppleve konsekvensen av sykdommen, livet med sykdommen og behandlingen av sykdommen som veldig forskjellig. Mange av disse pasientene er avhengig av å gå til lege mer eller mindre fast hele livet. Valg av behandling kan derfor ha store konsekvenser for deres liv.

Det er ikke nødvendigvis sånn at en og samme behandling er best for alle. Vi gjør gjerne forskjellige vurderinger av fordeler og ulemper og dermed hva som er viktigst for akkurat meg. For noen kan det være viktigst med lite smerte, for noen er det viktig med lite bivirkninger, og for andre er det viktigst å kunne være i og ha lite fravær fra jobb. Noen pasienter ønsker kanskje også å avvente behandling. Det er pasientene selv som lever med konsekvensene av beslutningene som tas, og derfor er det så viktig at de føler seg involvert. I en studie fra 2010 oppga 80% av en gruppe pasienter med inflammatorisk tarmsykdom at det var svært viktig for dem å være involvert i medisinske beslutninger som berørte dem selv.

Her kommer begrepet samvalg inn. Samvalg er normen for hvordan pasienter skal delta i beslutninger om egen sykdom og helse. Samvalg betyr at legen og pasienten sammen kommer frem til hvilken behandling som skal prøves ut. Det betyr ikke at pasienter skal føle seg presset til å være mer involvert i beslutninger enn hun eller han ønsker, men at de skal få muligheten til å mene noe dersom de vil det.

Det må nevnes at det ikke er alle beslutninger som egner seg for samvalg. I situasjoner der pasienten for eksempel er bevisstløs, eller et valg må tas veldig raskt ,er det ikke alltid tid til en lengre dialog om behandlingsvalg og konsekvenser. I disse situasjonene er det viktig at legen kan ta en beslutning raskt. I de fleste andre tilfeller mener jeg at samvalg kan være positivt både for pasient og lege. Det er flere grunner til dette.

Den første er naturligvis at for en pasient som kanskje må leve med en sykdom hele livet er det viktig å kunne ta del i vurderingen som får konsekvenser for hvordan livet blir under behandling. En annen grunn er at en pasient som er aktivt involvert i en beslutning også vil ha større forståelse for hvorfor han/hun selv må følge opp behandlingvalget gjennom å følge de råd som legen gir. De blir mer lydhøre og får mer tillit til prosessen. I tillegg kan dette spare helsevesenet for ressurser. I en amerikansk studie fant de, at blant allmennlegepasienter med lav risiko for hjerte- og karsykdom ble færre henvist til utredning dersom de var mer involvert i beslutningen. Vanligvis ble 52% av pasientene henvist videre, mens for pasientene som ble mer involvert var tallet bare 32%.

På helsenorge.no foreslår de tre spørsmål som pasienten kan stille til legen:

  1. Hvilke alternativer har jeg?
  2. Hva er sannsynligheten for ulike fordeler og ulemper?
  3. Forstår du hva som er viktig for meg?

Dette er enkle spørsmål som for pasientene bidrar til at de føler seg informert nok til å involvere seg i beslutningen om hvilket behandlingsvalg som skal tas. At pasienter skal involveres i beslutninger som angår dem er lovfestet gjennom pasientrettighetslovens §3. Der står det blant annet at «Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.» Informasjonen skal også tilpasses mottakerens individuelle forutsetninger.

Dessverre opplever flertallet av norske pasienter at de ikke blir involvert i beslutninger som angår dem. Kantar TNS har gjort en undersøkelse blant pasienter med kronisk sykdom. De som har besvart undersøkelsen er medlemmer av interesseorganisasjoner for pasientgrupper Kun 37% av de spurte oppgir at de i stor grad eller svært stor grad opplever et reelt samvalg mellom seg og sin behandlende lege . Dette tallet er alt for lavt, og ikke i tråd med de høye ambisjonene som har vært satt for pasientens helsevesen.

For det mangler ikke på ambisjoner og gode intensjoner for samvalg. Helseminister Bent Høie har satt pasientenes helsevesen på agendaen, og fokuset på dette har aldri vært høyere. Likevel etterlyser jeg mer handling. Forutsetningen for samvalg er at pasienten får informasjon og at legen har tid til å diskutere denne informasjonen, og komme med sine anbefalinger. Da må informasjonen være lett tilgjengelig og forståelig for pasienten, samtidig som systemet må være tilrettelagt på en måte som gjør at legen har tid til å ha den nødvendige dialogen med pasienten. Først da kan pasienten, basert på legens alternativer og anbefalinger være med på beslutningen om behandlingsvalg og leve mye nærmere visjonen om pasientens helsevesen.

Psoriasis- og eksemfobundet, Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer, Norsk revmatikerforbund og AbbVie arrangerer et møte 15. august, i Arendal med tittel «Ingenting om oss – uten oss! Pasientens helsevesen slik pasienten ser det.» Vi håper mange har mulighet til å delta på dette møtet, om et så viktig tema. For mange av oss er det en selvfølge at vi har medbestemmelsesrett i alle beslutninger som angår vårt liv, det er på høy tid at det blir en selvfølge også for norske pasienter.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Vidar Rødsjø 02.07.2017 22.06.24

    Noen leger vil alltid stå på sitt til tross for at de og gjør feil! Innrømmer man at man tar feil så bygger man opp tillit til oss pasienter. På et legesenter der jeg har gått fast fikk jeg siste året påvist hjertesykdom. Diagnosen ble satt av et utenforstående hjertefirma. Diagnosen var alvorlig men etter flere egne undersøkelser betalt av egen lomme så fikk jeg bekreftet at den første var feil. Den som satte diagnosen står på sitt. Dette til tross for at flere kardiologer er uenige. Det firma prater jeg mindre godt om. Hadde han vært ydmyk hadde jeg fortsatt der. På henvisende legesenter ble jeg sist beskyldt for å bruke mye tid på å google symptomer. Hadde jeg ikke gjort det hadde jeg måtte fortsette unødvendig på medisiner. Jeg vil nå ikke bruke den legen mere til tross for at jeg la igjen opp mot 35000,- der bare fra mars 16 til mars 17. Hvem taper mest på å være arrogant? Leger er det nok av. Jeg stoler bare på en lege der pr idag. Hun har min tillit!

  • Doktern 30.06.2017 09.40.26

    Jeg er enig i at det er viktig å ta med pasientene på råd og å lytte til deres ønsker, Stort sett er dette uproblematisk. Konflikter oppstår selvsagt i blant og det er mitt ansvar å sørge for forsvarlig helsehjelp, ref §4. I tilfelle uenighet mellom behandler og pasient, må behandler velge hvilken helsehjelp som tilbys. Jeg henviser gjerne til "second opinion", men det er min autorisasjon og jeg risikerer den ikke for å tekkes en pasient.

Steinar Thoresen

Medisinsk Direktør i AbbVie siden 2013. Thoresen er lege med spesialisering i patologi og epidemiologi og har tatt en dokorgrad på brystkreft. Han er tidligere leder for nasjonal kreftscreening ved Kreftregisteret og professor ll ved UiB 1999-2013.

Nyheter fra startsiden

TILSKUDD TIL REKRUTTERING AV FASTLEGER

Har delt ut 9,8 millioner kroner1

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!