Steinar Thoresens blogg

Hvorfor bør flere leger arbeide i legemiddelindustrien?

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Steinar Thoresen

Steinar Thoresen jobber som ekstern konsulent for Merck Oncology og er medisinsk direktør i NordicRWE. Thoresen er lege med spesialisering i patologi og epidemiologi og har tatt en doktorgrad innen brystkreft. Han var tidligere leder for nasjonal kreftscreening ved Kreftregisteret, professor ll ved UiB 1999-2013 og medisinsk direktør i Abbvie frem til våren 2019.

For 10 år siden tok jeg et valg om å legge 30 år i offentlig tjeneste og akademisk forskning bak meg for å ta spranget over i legemiddelindustrien. Det er et valg jeg ikke har angret på. Jeg hadde nok, som mange andre, en kritisk oppfatning av legemiddelindustrien og så for meg veldige salg- og markedsorienterte organisasjoner som hadde langt lavere kunnskap enn de offentlige fagmiljøene. Jeg skal innrømme at det tok ikke mange dager før jeg innså at jeg tok feil.

Jeg oppdaget at legemiddelindustrien har mange høyt kvalifiserte medarbeidere med svært høy innsikt som vil være med å utvikle nye gode medisiner. Det er i dag mange forskere fra farmasi, biologi og tumorbiologi innen industrien, men det er relativt få leger med enten klinisk eller diagnostisk bakgrunn. Dette er synd fordi dette er en kompetanse som legemiddelfirmaene trenger for å finne behandlinger mot uløste helseproblemer. Jeg mener også at flere leger bør få kunnskap og innsikt i den kompetansen som ligger i legemiddelindustrien. Det vil være med på å bryte ned fordommer og bidra til bedre forståelse og samarbeid til det beste for pasientene.

I min første blogg her i nettutgaven til Dagens Medisin vil jeg derfor presentere de viktigste argumentene mine for hvorfor flere leger bør ta spranget over og arbeide for legemiddelindustrien.

Økt kompleksitet gjør at man trenger flere leger i industrien for å bidra til å utvikle nye medisiner og bidra i klinisk utprøvning.

Nesten alle legemidler og vaksiner som i dag er i legenes verktøykasse, er utviklet og ført fram til godkjenning av legemiddelindustrien. Det er forskning på meget høyt nivå som ligger bak nye innovative medisiner. Basal forskning, klinisk kunnskap og erfaring med kliniske studier og design av disse er egenskaper som forskere og erfarne leger har, og som industrien trenger. De neste årene vil det komme helt nye medisiner som vil være skreddersydd for hver pasient og hvert sykdomsbilde. Dersom Norge skal være med i denne utviklingen trenger vi leger i legemiddelindustrien som kan styre og påvirke dette.

Vi trenger høy kompetanse med ulik erfaringsbakgrunn for å drive innovasjon

Det er gitt klare signaler fra politiske myndigheter om at man ønsker et tettere samarbeid mellom de offentlige aktørene og industrien. I dag ligger Norge lavt innen Europa når det gjelder innovasjon innen helse. Skal vi få endret dette kreves det høy medisinske kompetanse hos begge parter. Industrien trenger derfor leger med kompetanse innen feltet, dels for å drive innovasjon videre.

Sikre enda bedre medisinsk rådgivning rettet mot helsepersonell

I de fleste legemiddelselskaper i Norge jobber mange medisinske rådgivere som har medisinsk og vitenskapelig kontakt med norske leger og forskere. Dette er en ikke-kommersiell kontakt som spiller størst rolle for de den høyt spesialiserte sykehusmedisinen. Denne dialogen kan gjelde nye studier, vitenskapelige møter og deling av kunnskap. Norge trenger flere leger og forskere med høy kompentanse i slike stillinger. Dette gjelder ikke minst innen de nye persontilpassete medisiner som nå kommer på markedet.

Sikre høy kvalitet på reklame fra industrien

Leger og medisinske forskere har også en sentral rolle i godkjenning og kontroll av det budskap de kommersielle aktørene skal presentere norske leger og sykehus. Denne reklamen møter leger mange steder som i tidsskrifter, kongresser og på andre møter. Aktiviteten er sterkt regulert av Legemiddelverket i Norge og medisinsk avdeling har en viktig rolle i å håndheve regelverket og dermed påse at reklamen er vitenskapelig korrekt og balanserer fordeler og ulemper ved et medikament. Dette arbeidet krever leger med vitenskapelig kunnskap og publiseringserfaring.

Sikre riktig og god rapportering av bivirkninger fra legemiddelselskapene

Legemiddelselskapene selv har bygd opp en betydelig kompetanse på å registrere og melde bivirkninger av egne preparater. Dette ansvaret ligger også på medisinsk avdeling og krever kunnskap om både klinisk praksis og farmasi-erfaring.

Sikre god myndighetskontakt og riktig rådgivning inn i beslutningsprosessene

Overordnet kontakt med helsemyndigheter som Legemiddelverket, departement, politiske myndigheter og helseforetak krever inngående overordnet kunnskap om ikke bare de enkelte medisiner, men også faglige retningslinjer, helseøkonomi og strategisk tenking. Det gjelder godkjenning av nye preparater, indikasjonsendringer og helseøkonomi. Det er viktig at leger er med å prege slike prosesser og ikke bare overlate dette til andre avdelinger innen legemiddelselskapene.

Det er således en rekke interessante og viktige arbeidsoppgaver for leger og helsepersonell innen legemiddelindustrien i Norge og internasjonalt. Skal norske leger få hands-on nye medisiner og norske pasienter hurtig og riktig tilgang, er det viktig at denne prosessen også styres av norske leger i industrien med erfaring og kunnskap.

Powered by Labrador CMS