Steinar Madsens blogg
Hjertemedisinens triumf – kreftens tragedie
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Jeg avsluttet legestudiet i Oslo i 1981. For å tjene litt ekstra hadde jeg i flere år ekstrajobb som «scopvakt» på hjerteovervåkningen på 7. avdeling. Der så jeg menn i 40- og 50-års alder komme inn med store og ofte dødelige hjerteinfarkter. Behandlingen var stort sett smertestillende, oksygen og sengeleie.
I 1981 var det 20 629 som døde av hjerte- og karsykdommer (mest hjerteinfarkt og slag) mens det var 9 210 som døde av kreft. Siden den gang har det har det vært en dramatisk reduksjon i antallet personer som dør av hjerte- og karsykdommer. I 2015 var det 11 613 som døde av hjertesykdom og 11 051 som døde av kreft. I 2013 gikk kreft forbi hjertesykdom som den vanligste dødsårsaken hos menn. Hvem ville trodd det i 1981?
Men ser vi nærmere på disse tallene avdekkes en tragedie. Hvis vi splitter opp tallene på døde før fylte 80 år (og regner det som å dø for tidlig) og etter fylte 80 år ser det ganske sørgelig ut: I 2015 var det 6 773 som døde av kreft før fylte 80 år, mens det bare var 3 362 som døde av hjertesykdom. Reduksjonen i hjerte- og karsykdommer har mange årsaker, men det er trolig det område hvor legevitenskapen har hatt størst betydning for økningen av levealder og forebygging av for tidlig død de siste 30 årene.
Snart blir det publisert nye norske retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdommer som vil være et godt grunnlag for ytterligere reduksjon både i antall dødsfall og ikke minst i antall for tidlige dødsfall. Fremover vil antagelig stadig flere av oss dø av kreft. Og kanskje enda verre – av Alzheimer.
Personlig er jeg ikke i tvil om at et hjerteinfarkt og plutselig død i en passende alder er langt å foretrekke fremfor å lide seg gjennom en langtrukken kreftsykdom eller Alzheimer.
Utviklingen har selvsagt også et økonomisk og samfunnsmessig perspektiv. Vi satser mer på yngre mennesker enn vi gjør på eldre i helsevesenet. Det betyr nok at en stadig større andel av helsekronene vil gå til behandling av kreft hos forholdsvis unge mennesker. Slik det ser ut i dag vil både forebygging og behandling av kreft ikke kunne hamle opp med det vi har oppnådd for hjertepasientene – og ikke minst for dem som ikke blir hjertepasienter. Og så spør jeg litt retorisk: Hva skal man satse på? Er det er mer å vinne på billig hjertehelse enn på dyr kreft?
Og hvis du lurer – joda, jeg er hjertespesialist.
