Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Steinar Madsens blogg Publisert2017-08-11

Hjertemedisinens triumf – kreftens tragedie

Jeg avsluttet legestudiet i Oslo i 1981. For å tjene litt ekstra hadde jeg i flere år ekstrajobb som «scopvakt» på hjerteovervåkningen på 7. avdeling. Der så jeg menn i 40- og 50-års alder komme inn med store og ofte dødelige hjerteinfarkter. Behandlingen var stort sett smertestillende, oksygen og sengeleie.

I 1981 var det 20 629 som døde av hjerte- og karsykdommer (mest hjerteinfarkt og slag) mens det var 9 210 som døde av kreft. Siden den gang har det har det vært en dramatisk reduksjon i antallet personer som dør av hjerte- og karsykdommer. I 2015 var det 11 613 som døde av hjertesykdom og 11 051 som døde av kreft. I 2013 gikk kreft forbi hjertesykdom som den vanligste dødsårsaken hos menn. Hvem ville trodd det i 1981?

Men ser vi nærmere på disse tallene avdekkes en tragedie. Hvis vi splitter opp tallene på døde før fylte 80 år (og regner det som å dø for tidlig) og etter fylte 80 år ser det ganske sørgelig ut: I 2015 var det 6 773 som døde av kreft før fylte 80 år, mens det bare var 3 362 som døde av hjertesykdom. Reduksjonen i hjerte- og karsykdommer har mange årsaker, men det er trolig det område hvor legevitenskapen har hatt størst betydning for økningen av levealder og forebygging av for tidlig død de siste 30 årene.

Snart blir det publisert nye norske retningslinjer for forebygging av hjerte- og karsykdommer som vil være et godt grunnlag for ytterligere reduksjon både i antall dødsfall og ikke minst i antall for tidlige dødsfall. Fremover vil antagelig stadig flere av oss dø av kreft. Og kanskje enda verre – av Alzheimer.

Personlig er jeg ikke i tvil om at et hjerteinfarkt og plutselig død i en passende alder er langt å foretrekke fremfor å lide seg gjennom en langtrukken kreftsykdom eller Alzheimer.

Utviklingen har selvsagt også et økonomisk og samfunnsmessig perspektiv. Vi satser mer på yngre mennesker enn vi gjør på eldre i helsevesenet. Det betyr nok at en stadig større andel av helsekronene vil gå til behandling av kreft hos forholdsvis unge mennesker. Slik det ser ut i dag vil både forebygging og behandling av kreft ikke kunne hamle opp med det vi har oppnådd for hjertepasientene – og ikke minst for dem som ikke blir hjertepasienter. Og så spør jeg litt retorisk: Hva skal man satse på? Er det er mer å vinne på billig hjertehelse enn på dyr kreft?

Og hvis du lurer – joda, jeg er hjertespesialist.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • tk 23.08.2017 15.21.54

    Kanskje viktig å stille seg spørsmål til hvorfor flere dør av kreft? det er vel flere som får kreft nå. Hvorfor gjør de det? det er også flere som får autoimmune invalidiserende lidelser også. Hva med fokus på mat og matproduksjon? forebyggende? altfor mange spiser ferdigmat. Den maten vi får er infisert med sprøytemidler (jfr egg skandalen, ikke unik). jorden grønnsaker dyrkes i er utarmet pga sprøytemidler som dreper den naturlige bakterieflora. mage/tarm systemet er i ulage pga mye antibiotika bruk, men også pga "forgiftet mat". Feil ernæringsråd i mange år. Genmodifisert mat (korn som tåler roundup, mens ugresset rundt kornet dør). Sukker tilsatt det meste. E-stoffer (hva skjuler seg bak de?) Salt tilsetning og alle mulige (skadelige?) konserveringsmidler. Er det dette vi ser resultatene av?

  • lege 13.08.2017 13.02.47

    Det jeg synes er en tragedie er hverken behandlingen av hjertekar-sykdom eller kreft. Begge sykdomskategoriene ligger høyt i status og får nok oppmerksomhet i media, blant politikere, folk flest - og i helsevesenet. De tar oppmerksomheten fra andre, mer stille tragedier - som har lav status. Mennesker som lever med invalidiserende muskelskjelettilstander hvor man faktisk har mye god behandling, f.eks. for skiveskader eller degenerative tilstander i rygg, men som faktisk er uønsket av fysioterapeuter og leger - fordi fordommer og pengene styrer. På 90-tallet ble det advart fra spesialister på Sophies Minde om at vi var i ferd med å få en generasjon med leger som ikke kan ryggmedisin. Og det har vi fått. Kunnskapshull fylles med fordommer, og pasientene skvises ut av livet, neglisjeres, bagatelliseres,psykologiseres uberettiget (gener er for lengst dokumentert som årsak) - både mht. ryggtilstand - men også når de presenteret symptomer pga. alvorlig sykdom - og kvestes, dør og får traumer

Steinar Madsen

Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk. Han er utdannet lege og har arbeidet ved Bærum sykehus og Rikshospitalet. Ved siden av Legemiddelverket har han deltidsstilling som privatpraktiserende spesialist i indremedisin og hjertesykdommer.

Nyheter fra startsiden

Politikk og økonomi

Henla sak mot Helsepartiet

FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

– Helseatlas er ingen gapestokk

PROTESTERER MOT HJERTESENTER I BODØ

UNN-leger ut mot PCI-anbefaling3

AVDEKKER FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

Ulik bruk av mulig livreddende behandling

AVDEKKER FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

Minst 1 av 3 med kols er for dårlig fulgt opp2

KVINNER FIKK FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

10 kvinner får rettshjelp etter feilaktige operasjoner

FIKK FEILAKTIG FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

Dansk ekspert gransker de 21 feilaktige OUS-operasjonene2

PÅSTANDER OM HEMMELIGHOLD OG FRYKTKULTUR

Helsepartiet ekskluderte 13 medlemmer17

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!