Et godt liv og en god død

For noen måneder siden var en av dagens pasienter en mann som nærmet seg 90 år. Helt til han fikk hjerteinfarkt for to år siden hadde han vært frisk. Etter infarktet fikk han en moderat hjertesvikt. Medisinene gjorde at han hadde lite symptomer. Situasjonen var stabil og vi hadde tid til å filosofere litt over livet, sykdom og død.
- Hvordan vil det gå med meg lurte han på, og la til at han ville ha et ærlig svar.
Slike spørsmål er alltid litt ubehagelige å svare på. Skal jeg være positiv og understøttende eller nøktern og vitenskapelig? Vi vet at de fleste pasienter med hjertesvikt i den alderen ikke lever særlig lenge, men jeg kviet meg for å fortelle ham at hans dager antagelig var talte. Tross alt vet jeg ikke hvordan det vil gå. Han kan leve i tre måneder eller tre år. Jeg svarte at det var vanskelig å vite.
- Jeg forstår at det er vanskelig å spå sa han, men det jeg egentlig lurer på er hvordan jeg kommer til å dø. Etter å ha tenkt meg litt om svarte jeg at han sannsynligvis kom til å dø av hjertestans.
- Det må da være en bra måte å dø på mente han.
- Jo, sa jeg, etter min mening er det den beste måten å dø på.
- Da er jeg heldig sa han, jeg har alltid vært redd for å få Alzheimer eller å bli hjelpeløs.
- Det er en redsel mange av pasientene mine deler med deg, sa jeg.
- Det er noe jeg har lurt på sa han. Jeg har lest at risikoen for å dø av hjertesykdom har falt kraftig de siste årene. Betyr det at det er flere som dør av andre sykdommer?
- Det har ikke vært så store endringer i fordelingen av dødsårsaker foreløpig, men det skjer nok en gradvis overgang fra hjertesykdom og hjerneslag til kreft, Alzheimer og andre sykdommer fortalte jeg.
- Med er det så lurt å forebygge hjertesykdom når alternativet kan være en lang og trist avslutning på livet? Å ligge på sykehjem i årevis med Alzheimer virker ikke særlig lystelig. Han skar en grimase.
- Jeg er enig med deg sa jeg. - Men det kan jo være en trøst at jo eldre man er når man får en alvorlig sykdom, jo kortere lidelseshistorie blir det. Det er paradoksalt -  men jo lengre du lever jo fortere dør du.
- Jeg har levd lenge og har hatt et godt liv sa han, jeg er lykkelig. - Og etter det du sier kommer jeg til å få en god død også. Han satt taus et lite øyeblikk. - Det du sier er at når man tar vare på helsen gir det større sjanse for en god død?
- Ja sa jeg, slik er det. - Men, la jeg til, det er statistikk. Ingen kan fortelle hvordan det vil gå med hver enkelt av oss. Noen trekker et godt lodd og andre et dårlig.
Før neste kontroll døde han plutselig. Et godt liv og en god død.