Per T. Lunds blogg

Hva driver de egentlig med i apotekene?

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Per T. Lund

Per T. Lund har vært administrerende direktør i Apotekforeningen siden 2011. Han kom da fra stillingen som adm. dir. i Sykehusapotekene HF. Lund er utdannet farmasøyt fra Universitetet i Oslo.

Jeg tror at mange som har en resept og venter på sin tur i apoteket, tenker at det er sikkert gode grunner til at det tar litt tid. Men de vet ikke så mye om hva som tar tid, og hvorfor noen resepter krever ekstra oppmerksomhet og tidsbruk.

Vi har sammen med et utvalg apotek gjort en detaljert telling av hva det er som tar ekstra tid når resepter blir ekspedert. Vi ser at mer enn hver tiende resept krever en ekstra innsats fra apotekpersonalet. Det handler om e-resepter som ikke finnes, om tekniske og faglige feil på resepten, om bivirkninger, interaksjoner og dobbeltforskrivning, om generisk bytte og behov for ekstra informasjon og veiledning.

En vanlig dag i apoteket kan se slik ut:   

En farmasøyt står i telefonen, hun venter på at de skal svare på fastlegekontoret. Hun har oppdaget at legen har skrevet femdobbel dose av den medisinen den gamle damen pleier å bruke, og damen vet ikke hvorfor. Best å sjekke med legen, tenker farmasøyten. I apotekene kontakter de leger minst en halv million ganger i året. Ofte er det for å sjekke om noe på resepten faktisk stemmer, og ofte gjør det ikke det. Legene er også mennesker. Det kan være detaljer om refusjon, eller det kan være livstruende kombinasjoner av to legemidler det handler om.

Den andre bak skranken knaster hektisk på tastaturet, men klarer ikke å finne den elektroniske resepten som kunden insisterer på at skal være der. – Kunden har jo alltid rett. Men når det ikke finnes en resept, er det lite farmasøyten kan gjøre, annet enn å henvise tilbake til legen. Hvis det ikke er et nødstilfelle, da. Mer enn 800 000 ganger i året skjer det at apoteket må sende kunden ut igjen fordi resepten ikke finnes, eller fordi hun ikke kan legitimere seg.

Den siste farmasøyten har en pilleeskehaug foran seg, og har brukt lang tid på den eldre herren hun hjelper. Han har slett ikke oversikt over de åtte medisinene han skal bruke – når de skal tas, hvordan, med eller uten mat og drikke, om tablettene kan deles osv. For å hjelpe ham på vei, tar hun seg tid til å gå gjennom hele haugen, noterer på lapper og håper det hjelper. Kanskje en dosett i tillegg hadde vært noe, og hun henter en i hyllen. 10 millioner slike samtaler, noen korte, noen lange, foregår det i apotekene i løpet av året.

Når det endelig er neste manns tur, trekker han et lettelsens sukk. Han har tatt med deg en pakke Ibux fra selvvalget og venter på å få reseptmedisinen. Men stopp en halv! Ibux bør ikke brukes sammen med den blodfortynnende medisinen han har resept på. Farmasøyten bruker et par minutter på å forklare hvorfor medisinene ikke bør brukes samtidig, slik de gjør med omtrent en halv million andre kunder i apotekene i løpet av et år når de håndterer interaksjoner.

Ja, det kan ta litt tid å få resepten sin ekspedert, men det skyldes nesten alltid at de som jobber i apoteket må ta en ekstra sjekk, stille et ekstra spørsmål, gi et ekstra råd – for helsens skyld.

Powered by Labrador CMS