Legene må ta sensor-ansvar

Vi har lenge snakket om “datarevolusjonen”, som også vil endre helsestrukturer. Men enn så lenge har dette vært “i fremtiden”.
 
Joda, vi har fått nye pasientjournaler og snakker mye om velferdsteknologi. Digitale trygghetsalarmer brukes nå i pilotprosjekter med mål om stor utbredelse. GPS, eller lokasjonstjenester, var for noen år siden et fy-ord dersom de ble foreslått brukt for pasienter med demens. Nå er dette en offentlig satsing.
 
Så for alle del, det er mye på gang i Norge.
 
Men alt dette er offentlig initiert. Det dynamiske markedet, særlig på  forbrukersiden, er nærmest fraværende.
 
Gårsdagens artikkel i VG om sensorer i barneklær er en tankevekker om at vi holder på å sovne i timen. Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon, går kraftig ut mot at det selges barneklær med innebygde sensorer.
 
– Jeg er veldig negativ til dette. Selv om vi lever i en elektronisk verden der alt kan måles og overvåkes, må barn fortsatt få lov til å være barn, sier han til avisen.
 
Men Thon vil neppe stoppe denne utviklingen. Vi vil få sensorer i nærmiljøet, hjemmet og på kroppen. Enda mer intimt, inne i kroppene våre, hvor kritiske funksjoner kan måles. Apple lanserte allerede Health Kit og Health Research for 2 år siden. Nå kommer Reima med sitt yttertøy for barn.
 
Dette gir oss helt nye dimensjoner av etiske og samfunnsmessige spørsmål, som griper dypt inn de retningslinjene som vi legger til grunn for arbeidsprosesser i helsesektoren.
 
Der vi er avhengige av at de profesjonelle får være med i debatten. Bjørn Erik Thon har kunnskap om personvern, men han har ikke en tung helsefaglig bakgrunn. Vi trenger en kvalifisert debatt med røtter i både den teknologiske fremtiden og i de medisinsketiske tradisjonene som vi har.
 
Han trenger hjelp. Vi trenger at leger, sykepleiere, helsefilosofer og pasienter fører en langvarig debatt, om hvordan vi skal håndtere et samfunn som kan måle oss og våre kropper 24 timer i døgnet, året rundt.
 
For fremtiden venter ikke til vi er ferdige. Den er her. Nå.