Jeg føler meg så viktig når jeg lærer bort!

Som ung turnuslege i distriktstjeneste, med en tv som ikke virket, fikk jeg god tid til å pløye meg igjennom klassikerne. En av disse var Odysséen. For over to tusen syv hundre år siden skrev Homer om gudinnen Athene som seg ga ut for å være den gamle mannen, Mentor, og veiledet Odyssevs sønn slik at han lyktes i å drive vekk sin mors beilere. Med tiden har ordet mentor blitt ensbetydende med som veileder og løfter frem en yngre og mindre erfaren person. Den som mottar denne hjelpen kalles gjerne protege, eller mer moderne mentee. Selv foretrekker jeg den første formen, som kommer av det franske ordet for beskyttelse. Slike mentor-protege-forhold er veldig populære i næringslivet, og mange bedrifter har egne programmer for å knytte mentorer og protegeer sammen.

Fem gode grunner for å ha en mentor

Har vi behov for mentor-protege-forhold på sykehusene? Ja, tenker jeg umiddelbart. Spesielt innen kirurgiske fag er dette viktig. Alle LIS har veiledere, jeg ønsker meg et system med enda tettere bånd. Jeg tror unge leger ville være tjent med å ha regelmessige møter med en mentor. Erfarne LIS og overleger har et ansvar for å lære bort sin kunnskap til de yngre. Her følger noen eksempler.

1)     Kirurgi er et utpreget mester-svenn-yrke. Man kan sikkert lese seg til mye av teorien, men å lære håndverket krever faktisk at noen viser deg hvordan det skal gjøres. Det krever at du ser det bli gjort mange ganger, og får forklart detaljer som ikke gir seg selv. Noe så enkelt som å knyte en skikkelig knute er ikke lett å lære fra en lærebok, hvordan kan man da lære seg hvor stram suturen i en anastomose skal være? Noen må faktisk holde deg i hånden de første gangene.

2)     Klinisk vurdering. Vondt i magen og vondt i magen er ikke alltid det samme. Å skille en abdominal katastrofe fra noe som kan være så banalt som luftsmerter er ikke alltid lett, ei heller for erfarne klinikere. Å gjøre en god klinisk vurdering er en kunst, det tar tid og øvelse å mestre denne kunsten. En må læres opp i det.

3)     Det er ikke alltid like lett for unge leger å forstå hvordan sykehus fungerer. Som fersk på avdelingen kjenner man ikke de sære lokale rutinene. Hvem er sjefen? Hvem skal jeg snakke med for å få fri til å gå på kurs? Hvem skal skrive under på skjemaene mine? Disse tingene kan være flaut å spørre om.

4)     Karrierevalg er ikke lett. Mange LIS vet ikke hva hvilken karrierestige de begir seg ut på når de begynner i sin første jobb. Egner jeg meg for å fortsette i dette faget? Vil jeg trives med det? Hvordan er det å være overlege? Hvilke muligheter kan jeg ha i fremtiden? Unge leger kan ha mange spørsmål om legeyrket som erfarne leger kan svare på.

5)     Når en gjør feil, store så vel som små, er det godt å ha en kollega å støtte seg til. En som kan gi deg råd. En som kan gi deg trøst. Dette er en særlig viktig rolle en mentor kan fylle. Selv om mange avdelinger har gode rutiner og åpenhet for å snakke om feil og komplikasjoner, er det viktig at man har en eldre og erfaren mentor man gå til, en som alltid er der for å lytte og gi støtte.

Den siste tiden har det blitt særlig populært med revers mentoring. Yngre leger, selv om de er mindre erfarne, kan i mange tilfeller besitte kunnskap og erfaring eldre kolleger ikke har. Det kan dreie seg om IT-verktøy, nytt operasjonsutstyr eller sosiale medier. Revers mentoring bidrar i alle fall til å redusere gapet mellom generasjoner.

Tre trafikkregler for revers mentoring

1)     Det er viktig at begge parter er enige og innforstått med hensikten og målet man ønsker å oppnå.

2)     Den erfarne må ikke lese det som at han eller hun er utdatert og må læres opp av en fersking. Revers mentoring åpner for at begge parter kan lære av hverandre. Det krever at begge er åpne for nettopp dette.

3)     Det er vanskelig å gi råd og tips til en som er over deg i hierarkiet, yngre kolleger må læres opp i gi tilbakemelding og veiledning til eldre kolleger på en måte som oppleves akseptabel for begge.

Fordelene for protegene er mange og tydelige, for mentoren kan fordelen ved å gå inn i et mentor-protege-forhold være mindre tydelige. Jeg elsker å undervise, både yngre og eldre kolleger. Det stemmer nok for mange andre også, å lære bort gir en følelse av mestring og øker selvfølelsen. Å være mentor gir en også trening i å gi tilbakemelding og veiledning, men det er også en øvelse i tålmodighet. Det krever en langsiktig tilnærming og en evne til å dyrke frem protegeens sterke sider.

Odysseus’ sønn lyktes fordi han hadde hjelp av Athene, jeg er overbevist om at dagens LIS vil kunne tjene på å ha tett mentorering av eldre kolleger. Og i siste og viktigste instans gir bedre og tryggere pasientbehandling.

Hvis du har vært mentor for en yngre kollega, eller hatt en mentor, vil jeg veldig gjerne at du deler din erfaring i feltet under.