Overdiagnostikk – sykeliggjøring av normale tilstander?

Medisinsk teknologi, kulturelle forhold og økonomiske interesser bidrar til å øke helsetjenestens ambisjoner utover det nyttige.
Sykdomsbegrepet utvides, og nye diagnostiske metoder kan påvise stadig mindre biologiske avvik. Kombinert med de bivirkninger dagens medisinske behandlingsmetoder kan ha, gjør dette helsetjenestens balansegang mellom nytte og skade krevende. Overdiagnostikk, definert som sykeliggjøring av tilstander som ubehandlet ikke vil gi fare for liv eller helse, har økende interesse.

Kampanjer som den britiske Too much medicine og den kanadisk/amerikanske Choosing wisely har fått stor oppslutning. Den tredje internasjonale konferansen om overdiagnostikk samlet nylig 350 deltakere på National Institute of Health i Bethesda, Maryland.
Kontroversiell screening
Screening for ulike kreftsykdommer har lenge vært kontroversielt. Gir virkelig tidlig diagnostikk bedre overlevelse? Professor Otis Brawley, en ledende amerikansk onkolog, innledet konferansen med nye perspektiver på kreftcellers biologiske atferd. Nå vet vi at mange svulster ikke vil spre seg, selv uten intervensjon, sa han.
Utfordringen er å behandle de tilfellene som har nytte av behandling, og la de andre være i fred. Et eksempel på konsekvensene av omfattende screening finnes i Sør-Korea. Hyeong Sik Ahn presenterte resultatene av et screeningprogram for tyroideakreft som førte til en 15 (!) gangers økning av denne kreftformen i løpet av 15 år. Samtidig var dødeligheten av tyroideakreft uendret.
Unnlate å behandle?
Et nøkkelspørsmål er om det å unnlate å behandle tidlige stadier av sykdom som neppe vil bli farlig, er tilstrekkelig for å unngå skader. En diagnose, spesielt en kreftdiagnose, kan i seg selv være svært belastende. Som en kollega uttrykte det: Sykdommer kan iblant behandles, men diagnoser er det vanskelig å bli kvitt. Kanskje er det behov for en ny terminologi på dette feltet? Kan vi beskrive funn uten å fortelle folk at de er syke?
Medisinske diagnoser på tilstander som tidligere ble betraktet som vanlige problemer, opptrer i ulike livsfaser. Konsekvensene av for vide kriterier for allergier eller atferdsforstyrrelser hos barn (11 prosent av amerikanske barn har nå diagnosen ADHD) kan være store. Og sykeliggjøring av normale aldringsfenomener er en vekstnæring, i hvert fall i USA. Et nytt legemiddel mot “low sexual desire” hos kvinner er et ferskt eksempel på medikaliseringen.
Uheldige konsekvenser
En dansk gruppe har gjort flere systematiske litteratursøk for å finne kunnskap om konsekvensene av overdiagnostikk. Basert på flere hundre studier konkluderer de med at det har en rekke uheldige følger: foruten direkte fysiske og psykiske skadevirkninger for den enkelte, medfører det økte kostnader knyttet til både helsetjenesten og samfunnet for øvrig.

Enkelt er det imidlertid ikke å redusere problemet. Så lenge «tidligdiagnostikk» ser ut til å foretrekkes av så vel pasienter og publikum som leger og helsepolitikere, vil utviklingen fortsette. Dessuten er diagnoser blitt viktige døråpnere til ytelser og privilegier av ulik art.

Påvirkes av tidsånden
Vi påvirkes alle av tidsånden og den grunntesen som Bjørn Hofmann karakteriserer som en avgjørende driver for overdiagnostikk: «More is better than less, new is better than old, and early is better than late». I iblant er det kanskje slik, men ikke alltid!
Se også DMs intervju med Magne Nylenna under konferansen overdiagnostikk i Maryland, USA.