Lisbet Rugtvedts blogg

Ny statlig demensplan

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Lisbet Rugtvedt

Lisbet Rugtvedt var fram til 31. desember 2018 generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen og har vært statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Hun har også vært stortingsrepresentant og byrådssekretær for kultur i Oslo kommune.

Det er mye positivt å si om Demensplan 2020 som nå er sendt på høring. Helseministeren har lyttet godt til innspillene han fikk i dialogmøtene som ble holdt i høst, hvor blant andre mennesker som selv hadde en demenssykdom beskrev utfordringene. Denne gode prosessen og den nye demensplanen bør blir stående som et tidsskille for medvirkning når det gjelder mennesker med demens. Heretter bør vi følge slagordet til organisasjonen «Dementia working group» i Skottland: «Nothing about us without us». Mange som lever med demenssykdom er fullt ut i stand til å tale sin egen sak, om de bare blir spurt.

Temaene i utkastet til ny demensplan korresponderer godt med hva mange av innringerne til Demenslinjen og medlemmer i demensforeningene rundt i landet tar opp. Særlig gjelder dette at mange venter alt for lenge på en diagnose, og får ingen skikkelig oppfølging etter at demensdiagnose er satt. Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose er et av fem strategiske hovedgrep i den nye demensplanen.

De andre er:

Forebygging – det som er bra for hjertet er bra for hjernen
Aktivitet, mestring og avlastning
Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud.
Involvering og deltakelse
Det er gledelig at demens nå anerkjennes som en folkehelseutfordring som kan påvirkes gjennom forskning og forebygging.

Bedre medvirkning, støtte til frivillig aktivitet, økt kompetanse i helsesektoren og bedre forståelse for demens i befolkningen er viktige tema hvor planen er ganske konkret. Likevel sitter jeg igjen med et stort spørsmål etter å ha lest planen: Er det nok ambisjoner og vilje til å ta de politiske grepene som er nødvendig?

Det er skuffende at ikke regjeringen vil gjøre mer for å få fortgang i etablering av dagaktivitetstilbud i kommunene. Her trengs en tydelig lovregulering og bedre finansiering. Regjeringen vil videreføre ordningen med at kommunene bare får dekket 30 prosent av kostnadene. Resten skal dekkes av det som kalles «veksten i de frie inntektene». Dette betyr at dagaktivitetstilbud vil måtte konkurrere med alle andre formål i kommunene. Først i 2020 skal kommunene få en plikt til å ha slike tilbud. Det betyr fire år til hvor kommunene kan nedprioritere dette fordi det ikke er en lovpålagt tjeneste. Den generelle plikten som er varslet innført fra 2020 er ikke nødvendigvis noe effektivt «ris bak speilet». Når kommunene får plikt til å ha dagaktivitetstilbud, skal det øremerkede tilskuddet legges inn i rammetilskuddene til kommunene. Da vil det i hvertfall være avgjørende at lovbestemmelsen utformes slik at den sikrer alle med demens et tilbud, som svarer til det den enkelte har behov for. Hvis ikke vil denne viktige delen av demensomsorgen fortsette å være mangelfull.    

Powered by Labrador CMS