Har vi råd til å la være å satse på norsk helsenæring?

Helsenæringen i Norge vokser som aldri før, og bidrar til en enorm verdiskaping; arbeidsplasser, skatteinntekter og eksportinntekter. Men i hjemmemarkedet er det noen humper i veien. Nå bør Norge våkne.

– Næringens bidrag i form av samfunnsøkonomisk verdi for innbyggere og helsevesen er trolig enda større enn verdiskapingsbidraget, skriver Menon Economics i rapporten «Helsenæringens verdi 2018», som ble lagt frem i dag.

Rapporten viser at helseindustriens eksportinntekter økte med 2 milliarder kroner fra 2016 til 2017 og var i fjor på 23,3 milliarder kroner, fordelt på fem bransjer. Farmasøytisk industri som dekker legemidler og det meste av diagnostikk, står for nesten 85% av eksportinntektene. Nesten all den helserelaterte eksporten kommer fra bedrifter med vareproduksjon i Norge, for eksempel LMIs medlemsselskap GE Healthcare (tidligere Nycomed). Med sine 800 ansatte på Storo i Oslo og på Lindesnes i Vest-Agder er Norges ledende produsent av legemidler. De produserer og utvikler kontrastmidler til hele verden, og er en av de største eksportsuksessene i norsk sammenheng; over 98% av inntektene kommer fra utlandet. Vi har i dag 11 produksjonsselskaper i Norge, og disse selskapene utgjør bærebjelken for verdiskaping i helseindustrien.

– Mens inntekter fra flere andre store næringer i Norge vil avta, kan denne næringen vokse til å bli en av de aller største med utgangspunkt i et sterkt voksende globalt marked. Samtidig kan næringen bli et viktig svar på helse- og omsorgsutfordringene de neste tiårene. Dette kommer imidlertid ikke av seg selv, skriver Menon. 

I rapporten peker de på hvilke utfordringer som ligger i veien for at Norge skal kunne lykkes med å bygge en sterk innovasjonsbasert helseindustri.

Men først; hvem er helsenæringen og helseindustrien?

Helsenæringen består av private aktører innen helse, alt fra utvikling av varer og tjenester til distribusjon og behandling (private helse- og omsorgstjenester). Helseindustrien er den delen av helsenæringen som utvikler og produserer helseprodukter, som legemidler, diagnostiske verktøy, medisinsk-teknisk utstyr og IKT-løsninger. Legemiddelindustrien - som jeg representerer - utvikler legemidler og invasiv diagnostikk.

Hva bidrar vi med?

Helsenæringen har hatt en økning i verdiskapingen med 90% de siste ti årene.

• Vi bidrar med verdiskaping i form av arbeidsplasser, skatteinntekter og bidrag til BNP. I 2016 var det sysselsatt nesten 12 000 personer i helseindustrien, og legemiddelindustrien var den største bransjen med 3565 sysselsatte. Legemiddelindustrien er sammen med Diagnostikk de to klart største bransjene og står sammen for over to tredeler av verdiskapingen i helseindustrien, viser rapporten.
• Vi bidrar med eksportinntekter. Helsenæringens samlede inntekter fra eksport til markeder utenfor Norge var på mer enn 23,6 milliarder kroner, og helseindustrien står nær sagt alle eksportinntektene. Ni bedrifter, alle innen legemidler og diagnostikk, hadde mer enn én milliard kroner i eksportinntekter i 2017 og sto altså for 85 % av eksportinntektene. Dette viser at vi har en svært stor verdiskaping per ansatt.
• Vi bidrar til bedre folkehelse. Våre innovasjoner bidrar til flere friske leveår og økt deltakelse i arbeidslivet for både pasienter og pårørende.
• Vi bidrar til et bedre offentlig helsevesen. Våre innovasjoner bidrar til økt kvalitet i helsevesenet og reduserte utgifter til behandling ved å forhindre sykdom eller redusere behovet for kostbar innleggelse ved sykdom.
• Vi bidrar med forskning og utvikling (FoU). Helsenæringen er den klart mest forskningsintensive næringen i Norge, og det har ifølge Menon-rapporten vært en formidabel vekst i Helsenæringens FoU-innsats de siste årene. Forskningsintensiteten er klart høyest innen helseindustrien, der nesten 4 % av omsetningen i 2017 ble investert i FoU. Legemiddelindustrien alene sto for drøyt av 40 % av helseindustriens samlede FoU-innsats i 2017. I 2017 hadde helsenæringens bedrifter FoU-budsjetter på 2,6 mrd. kroner, og dette er trolig bare et «gulv», for mye forskning gjøres også uten at det søkes om skattefradrag. Fra 2016 til 2017 økte bedriftenes FoU-budsjett med hele 25 %.

Det er altså stor grunn til å være fornøyd. Utfordringen er at potensialet er så mye større, og dette potensialet trenger Norge.

Hva er humpene i veien?

1. For det første opplever helseindustrien dessverre at det offentlige helsevesenet er lite villig til å ta i bruk nye løsninger og teknologi. Pris er gjerne et argument som brukes for ikke å ta våre innovasjoner – altså legemidler og diagnostikk - i bruk. Vi mener det er viktig at det offentlige ser hvilken langsiktig verdi nye produkter og metoder potensielt kan ha for samfunnet. Et eksempel er en studie fra Storbritannia som viser at en behandling som bremser utbruddet av demens med fem år vil redusere behovet for omsorgspersoner med 566 000 frem til 2050. En studie fra USA viser at en varig reduksjon i dødeligheten ved kreft har en nåverdi på nesten 4000 milliarder kroner for nåværende og fremtidige generasjoner i USA.
   1. Dette er svimlende høye tall som illustrerer hvor stor verdi nye produkter og metoder fra helsenæringen potensielt kan ha for samfunnet, skriver Menon Economics.
2. For det andre er det behov for en mer offensiv kombinasjon av helse- og næringspolitikk for å lykkes.
3. For det tredje trengs det en økt satsing på forskning og tilgang på risikokapital.
4. For det fjerde vil det også være viktig med et samarbeid mellom næringslivet og offentlig helsevesen om utvikling og testing av nye produkter og tjenester.

Det er ventet en økning i befolkningen fremover, og i 2060 vil vi trolig være 7 millioner nordmenn. Det betyr blant annet et økt press på sykehusene og spesialisthelsetjenesten for øvrig. Helsenæringen er et viktig svar for å bevare det gode offentlige helsevesenet vi har i dag.

Så hva skal til for å lykkes?

• En mer offensiv kombinasjon av helse- og nærings-politikk, der helsenæringen må gis større mulighet til å levere innovative løsninger gjennom bl.a. offentlige anskaffelser og tilgang på offentlige helsedata.
• Norsk innovasjonspolitikk må rettes mer mot helsenæringen i årene som kommer for å sikre økt satsing på forskning og tilgang på risikokapital. Norge kan ikke utvikle denne næringen uten at man er et attraktivt land for etablering av virksomhet, tiltrekker de globale selskapene og sikrer globale FoU-investeringer; det vi kaller et attraktivt hjemmemarked.
• Samarbeid mellom næringslivet og offentlig helsevesen om utvikling og testing av nye produkter og tjenester vil også være viktig. Norge er et velutviklet land med god helsetjeneste, og bør bidra til å løse morgendagens helseutfordringer.

Rapporten «Helsenæringens verdi 2018» er den tredje i sitt slag, og er laget på oppdrag fra et bredt sammensatt konsortium av organisasjoner i helsesektoren; NHO, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Legemiddelindustrien (LMI), Abelia, Inven2, Norwegian Smart Care Cluster, Oslo Cancer Cluster, Norway Health Tech, SIVA og NHO Service og handel.

Jeg håper og tror at rapporten kan bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Vi i helseindustrien har felles ambisjoner med det offentlige; vi ønsker flere arbeidsplasser, flere eksportinntekter og flere friske innbyggere. Vi må bare komme oss dit sammen, på en minst mulig humpete vei.