Karita Bekkemellems blogg

Åpent om hemmelig

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Karita Bekkemellem

Karita Bekkemellem er leder av Legemiddelindustrien (LMI). Hun representerte Arbeiderpartiet fem perioder på Stortinget, og var statsråd i to regjeringer (2000-01 og 2005-07). Bekkemellem har vært leder av Aps kvinnebevegelse.

Det er lett å flagge et prinsipp vi alle er enige om: Åpenhet er viktig. Men når vi kommer tettere på store innkjøpsprosesser endrer bildet seg. Da blir konfidensialitet et viktig verktøy for å sikre god tilgang og lavere priser.

Bare ordet høres skummelt ut: «Hemmelig». Noe man ønsker å skjule. Noe som ikke bør komme ut. Noe som ikke tåler dagens lys. Men det er faktisk helt vanlig i Norge, ved private og offentlige innkjøp, at ikke alle avtalevilkår offentliggjøres. Det gjelder når Statsbygg gjør avtaler med underleverandører, når direktoratene gjør avtaler med mediehus om priser på annonsekampanjer, når myndighetene inngår avtaler om kjøp av flyrutetjenester til offentlig ansatte. Eller når sykehus kjøper en røntgenmaskin.

Og det er ikke annerledes med legemidler. Bestemmelsene om konfidensialitet i lovverket bidrar faktisk til at flere pasienter kan få nytte av nye, effektive legemidler.

Noe av årsaken ligger i modellen for prisfastsettelse av legemidler. Legemidlets maksimalpris fastsettes av Statens legemiddelverk ved hjelp av såkalt europeisk referansepris, som baseres på gjennomsnittet av de tre laveste prisene legemiddelet selges for i et utvalg av ni europeiske land.  Dette sikrer Norge lave maksimalpriser på legemidler. Reduksjon av maksimalpris vil imidlertid påvirke prisene i Europa for øvrig, og er ofte ikke mulig for et lite marked som Norge.  Et rammeverk for forhandling og anbud som ikke påvirker prisnivået i større markeder blir derfor viktig for å sikre norske pasienter tilgang til medisiner. Med konfidensielle prisavtaler vil norske myndigheter kunne forhandle seg frem til en rabatt som andre land ikke får vite om. Dermed kan rabatten bli ganske god og til det beste både for norske myndigheter som skal betale og for norske pasienters mulighet til å få rask tilgang til medisinen.

En ting er at det handler om forskjellige markeder, og konkurranse mellom legemiddelselskapene. Men det er også slik at det handler om et system i Norge hvor pris er den eneste konkurransefaktoren. Dette er problematisk når priser ikke bare fastsettes nasjonalt.

Vi går en fremtid i møte hvor medisin blir mer spesialisert og vi ser stadig flere legemidler som er persontilpasset. Dette vil utfordre både myndighetene og industrien. I en slik sammenheng må vi sørge for å ha en så full verktøykasse som mulig slik at vi også fremover kan finne de virkelig gode løsningene. Et fokus på lavest mulig pris fører til et sterkt og ensidig fokus på rene legemiddelkostnader, mens legemiddelkostnaden isolert sett er lite interessant i et samfunnsperspektiv. Det finnes gode eksempler på at riktig bruk av «kostbar behandling» er lønnsomt, blant annet ved bruk av innovative medisiner.

Legemidler vil være en viktig innsatsfaktor for å takle fremtidige helseutfordringer. LMI mener målrettede, strategiske legemiddelinnkjøp kan bidra til økt kvalitet på pasientbehandlingen, bidra til å realisere økonomiske og kvalitative gevinstmuligheter, samt gi økt total verdiskaping for helseforetakene.

Norske myndigheter vedtok for kort tid siden en ny legemiddelmelding. Her argumenteres det for at man i fremtiden bør se på flere faktorer enn bare pris ved anskaffelse av legemidler. LMI har over flere år pekt på at innkjøpsavtaler og anbud som er basert på flere kriterier blant annet kan sikre bedre pasientbehandling, riktigere legemiddelbruk, bedre leveringssikkerhet samt ivareta hensynet til innovasjon og miljø. LMI mener også det er behov for å utvikle et rammeverk for forhandlinger og pasienttilgangsavtaler gir mulighet for andre typer avtaler enn flat rabatt. Dette blir spesielt viktig i tilfeller der det er finansiell eller klinisk usikkerhet. Det er derfor positivt at Stortinget i disse dager arbeider med en lovendring som kan gjøre det aktuelt med volumbaserte avtaler eller avtaler hvor man kun betaler for de pasientene som faktisk fikk effekt av behandlingen. Dette er en spennende utvikling og som bidrar til at vi når det viktigste målet, nemlig at flere skal kunne leve lenge og bedre med sin sykdom.

– Norge må gå i bresjen for åpenhet, mener blant andre Helsedirektoratets sjef Bjørn Guldvog. Men, Norge er et lite land, og våre systemer må samspille med de europeiske. Helseminister Bent Høie er tydelig på dette: – Slik det er nå vil ulempene knyttet til et særnorsk krav om åpenhet om priser på legemidler være vesentlig større enn fordelene. Høye kostnader for nye legemidler og nytt medisinsk utstyr fører til at pasientene ikke får tilgang til de nye produktene, eller at andre deler av tjenesten må nedprioriteres til fordel for de nye produktene, sier Bent Høie til Dagens Medisin.

Legemiddelverkets direktør Audun Hågå argumenterte sterkt for å beholde muligheten for konfidensielle avtaler der det er nødvendig i sitt innspill til siste møte i Nasjonalt Råd for prioritering i helse- og omsorgtjenesten. Hans hovedpoeng var også at det ikke er ønskelig å fjerne «dette verktøyet fra verktøykassa».

Og har helt rett. Selv om vi støtter prinsippet om åpenhet, blir det altså i dagens system til en ulempe for pasientene – og for myndighetene.

Powered by Labrador CMS