Kampen om omtanken

Høsten er over oss, og det er tid for omtanke. Vi har nettopp lagt oktober bak oss og vist omtanke for brystkreft. Rosa sløyfer har vært i all medier, på bussen, i blomsterbutikken, i idrettshallen og gud vet hvor det ikke har vært rosa omtanke. Kirken har i alle fall ikke vært noe unntak. Nå er tiden kommet til prostata-kreft og menn oppfordres til å la barten gro i «Movember».
Kriterier for omtanke
Hvorfor blir noen sykdommer valgt ut for særlig omtanke? En liste over kriterier finnes nedenfor. Antall tilfeller av sykdom kunne være en forklaring. Prostata-kreft er tredoblet i forekomst på 50 år, men hovedforklaringen til økningen er uorganisert screening med PSA-test (se tabell nedenfor). Kan antall dødsfall være årsak til omtanken? Nei, brystkreft forårsaket ca 650 dødsfall i 2012, mens lungekreft forårsaker mer enn tre ganger så mange. Riktignok er brystkreftkvinnene relativt unge (41% av dødsfallene skjer før fylte 70 år), men det samme gjelder lungekreftpasientene. Personlig ville jeg velge lungekreft dersom jeg skulle ha spesiell omtanke for en kreftform, eller kanskje bukspyttkjertelkreft. Her er riktignok antall tilfeller «bare ca 700 per år, men nesten alle pasientene dør i løpet av det første året etter at diagnosen er stilt.
Hvis vi hever blikket, viser statistikken at hjerte- og karsykdom forårsaker flere dødsfall (ca 13.000 per år) enn all kreft til sammen (ca 11.000). Riktignok er de fleste som dør av hjerte- og karsykdom nokså gamle, men WHO har beregnet at i Europa står kreft for ca 22% av samfunnets sykdomsbyrde, mens hjerte- og karsykdommer står for ca 48%. Også WHO setter lungekreft på toppen (4,4%) hva angår krefttypenes sykdomsbyrde. Slike tall er selvsagt usikre og behøver ikke være representative for Norge. Jeg har likevel til gode å se overbevisende argumenter for at brystkreft og prostatakreft står i noen særstilling hva angår behov for omtanke.
Overdiagnostikk
Brystkreft og prostatakreft har en felles egenskap: sykdommene kan oppdages ved screening. Etter at man startet mammografi for brystkreft og PSA-test for prostatakreft, har man sett en markert økning i forekomsten av begge sykdommer. Forklaringen er til dels overdiagnostikk. Det betyr i praksis at man med screening finner krefttilfeller som aldri ville ha gitt symptomer i pasientens levetid. Omfanget av overdiagnostikk er meget omdiskutert, men den fører til unødvendig behandling med påfølgende bivirkninger. Særlig bekymringsfullt er bivirkningene etter operasjon for prostatakreft der impotens og inkontinens er svært vanlig og kan bli livsvarig. En nederlandsk undersøkelse tyder på at 1 av 110 menn som deltar i PSA-screening for prostatakreft, oppnår livsforlengelse. Andre anslår at tallet er høyere.
Omtanke koster
Det koster ikke mye å anlegge bart, men en rosa sløyfe koster 50 kroner. Når man dessuten ser at kommersielle aktører kaster seg på rosa-bølgen med rosa blomster og ditto BHer, kan man mistanke uhellige allianser for å skaffe penger til kreftsaken. Det er legitimt nok, men er det legitimt at vår ureflekterte omtanke benyttes til å påvirke politikernes prioriteringer i helsetjenesten? Hvorfor var det akkurat brystkreft som fikk 100 millioner ekstra av Stoltenberg-regjeringen i 2013? Hvorfor ble ikke lungekreft eller hjerte- og karsykdom prioritert?
Begrenset omtanke?
Miljøtelefoner var populære i USA. Telefonlinjene glødet av folk som meldte fra om miljøtrusler av ymse slag. Den 11. september 2001 forsvant gløden fordi man fikk andre ting å bekymre seg for. Gløden kom gradvis tilbake, men nådde aldri samme høyder som før. Det var begrenset hvor mye man kunne bekymre seg for. Trolig gjelder dette også omtanke for pasientgrupper. En kollega svarte følgende om hvilke pasientgrupper som fortjener omtanke: «De multisjuke gamle som ikke får adekvat oppfølging. De får tilsyn av ufaglært arbeidskraft, på avstand en og annen sykepleier, stadig nye personer, og på langt hold en medisinsk kyndig person».
Jeg råder alle til å velge omtanke med omhu.

Kriterier for valg av pasientgruppe man vil ha omtanke for:
- Kjønn
- Antall pasienter med diagnose
- Antall pasienter som dør av sykdommen
- Alder ved diagnose
- Alder ved død
- Smerter og annen lidelse under sykdommen
- Pasientgruppens inntekt og utdannelse
- Mulighet for å forebygge sykdommen ved egen innsats (eks. slutte å røyke)
- Andre kriterier