- Ønsker sterkere satsing på forebygging og kronisk syke

Når vi nå har fått en prioriteringsmelding for den norske helsetjenesten er det to områder NSF mener er for svakt prioritert: vi må satse mer på forebygging og vi må ta bedre vare på kronikerne.

På disse to viktige områdene har ikke Regjeringens prioriteringsmelding gitt oss gode nok svar. Vi hadde ønsket at meldingen ga flere nye løsninger og svar på de utfordringer vi har i helsetjenesten. I stedet blir dagens virkemidler og tenkning videreført. Det betyr fortsatt sterk satsing på medisinsk kurativ virksomhet, mens forebyggende og helsefremmende, kronikeroppfølging og palliasjon vil lide.

Under Arendalsuka tar Dagens Medisin prioriteringsmeldingen opp til debatt. Det er en viktig debatt.  De har samlet noen av oss som skal gjøre den stadig mer krevende jobben i det norske helsevesenet – vi som befinner oss mellom «de fantastiske behandlings mulighetene» og de store behovene i helsetjenesten.

Norsk Sykepleierforbund har vært positive til arbeidet med en slik melding. Den gir et godt bilde av hvordan man politisk har jobbet med prioritering i Norge gjennom mange år. Den varsler også nye verktøy når det gjelder beslutningsstøtte, som er fint, men ikke noe nytt. Skal regjeringen lykkes med å skape pasientens heletjenester må andre områder enn i dag også prioriteres.

Alternative tilnærminger til prioritering er nødvendig om vi skal utvikle tjenestene i tråd med at flere lever med kroniske sykdommer, voksende utfordringer innen psykisk helse- og rus, samt behovet for intensivert innsats innen det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Pasienteneundersøkelser viser at pasienter savner informasjon, spesielt om hvordan de kan forholde seg til egen sykdom og mester hverdagen. Ved ikke å prioritere forebygging og helsefremming skaper helsetjenesten unødvendige lidelser og er svært lite økonomisk lønnsomt. God omsorg ved livets slutt er også av stor verdi. Vi mener det hadde vært sunt og riktig å tenke helse- og omsorgstjenestene utover den tradisjonelle «blålys» logikken, som alvorlighetskriteriet legger opp til.

Vi er fornøyd med at det skal nedsettes et nytt utvalg som skal se på prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette er i tråd med våre innspill. Det er viktig at et slikt utvalg får et mandat som også kan se på finansiering og organisering av tjenester i et prioriteringsperspektiv.

Samtidig legges det opp til økt makt og finansieringsansvar til regionene, i forbindelse med billighetsgrensen for ny medikamentell behandling. Vi ser at tiltaket kan gi en nytteverdi ved at nye medisiner blir tatt i bruk raskere, men det bør utvikles enda sterkere føringer som sikrer at ny behandling ikke bare blir tilgjengelig for de få. Lik behandling for alvorlig syke er et viktig prinsipp, og da må vi ha systemer som sikrer lik tilgang til nødvendig og lik behandling over hele landet. Dette er et nasjonalt ansvar og kan ikke overlates til et regionalt nivå.

Vi har sagt at vi er positive til at prioritering settes på den politiske agendaen.  Men det er for passivt av regjeringen ikke å tørre å gjøre endringer i kriteriene for prioritering i en slik melding. Vi hadde ønsket og sett frem til mer politisk handlekraft.

Vi trenger en klarere vektlegging av forebyggende og helsefremmende arbeid, og vi trenger prioriteringer som tar den voksende gruppen med kronikere på alvor - uansett hvor i landet de bor.