En farlig verden for kvinner og barn

 «Du må regne med å bli misbrukt under flukten. Bruk prevensjon, så unngår du i det minste å bli gravid». Dette er beskjeden eritreiske jenter får, før de legger ut på flukten mot en tryggere og bedre tilværelse. Den illustrerer den brutale virkeligheten som møter kvinner og barn på flukt gjennom Europa.

Kvinner og barn er spesielt utsatt for vold og overgrep både før, under og etter flukten fra eget land. Seksuell vold brukes som krigstaktikk, og kan terrorisere og kontrollere hele samfunn.

Amnesty har nylig intervjuet en større gruppe kvinner fra Syria og Irak. Undersøkelsen viser at kvinner og jenter på flukt risikerer vold, overgrep, utnyttelse og seksuell trakassering under hele reisen. Også på europeisk jord. Kvinner reiser ofte med små barn, og barna utsettes for overgrep, enten mot seg selv eller ved å være vitne til overgrep mot mor. Kvinner tyr til ekstreme forholdsregler som å unnlate å spise og drikke for å slippe å bruke samme toalett som menn, de sover ute hvor de tross alt føler seg tryggere enn inne i flyktningleirene.

Vold og overgrep får store konsekvenser i form av uønskede svangerskap og barn, stigmatisering, seksuelt overførbare infeksjoner og ikke minst psykologiske traumer. Det sier seg selv at dette også gir store og langsiktige samfunnsmessige omkostninger, både økonomisk og kulturelt. Vi har alt å vinne på å hjelpe, både der de er, og dit de kommer.

Seksuell vold som krigstaktikk og som migrasjonsproblem er i stor grad et fortiet tema. Det må snakkes om og fram i lyset, både nasjonalt og internasjonalt. Norge bør gå foran!

Ved norske institusjoner bør det tas hensyn til og legges til rette for å skjerme sårbare grupper som kvinner og barn. En slik tilrettelegging vil skape større trygghet for disse gruppene.

Vi må våge «å gjøre ulikt for å oppnå likhet» – dvs. ta hensyn til barn og kvinner sine særegne behov for beskyttelse og vern i en sårbar fase av livet.

Vi må skape en naturlig arena hvor sårbare grupper får et likeverdig og individuelt tilrettelagt tilbud og oppfølging ved behov. Jordmødre, helsesøstre og annet helsepersonell er viktig aktører på denne arenaen. En forutsigbar og tilgjengelig tjeneste vil komme sårbare grupper av kvinner og barn til gode. 

19. juni er FNs årlige dag mot seksuell vold i krig og konflikt. Den viktigste innsatsen må imidlertid gjøres alle de andre dagene. Norge med sine sterke humanitære tradisjoner kan utgjøre en positiv forskjell. Vi må bidra til at virkeligheten som møter eritreiske og andre jenter på flukt, blir litt mindre brutal og sørge for god oppfølging i helsetjenesten for dem som trenger det.