Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Christer Mjåsets blogg Publisert2017-10-06

Refleksjoner etter en arbeidsrettssak

Nemnda har tvunget legene inn i arbeidstidsordninger som vi ikke kan stå inne for. Hvordan kommer vi oss ut?

 Akademikernes advokater, Christopher Hansteen og Bjørn Ove Kvavik, i Arbeidsretten.

Da er det foreløpig over!

Akademikerne Helse og Legeforeningen har i fire dager prosedert sin sak i Arbeidsretten der Spekter er motpart. Spørsmålet som ble håndtert, er om Rikslønnsnemnda (RLN) hadde kompetanse til å videreføre legenes unntak fra Arbeidsmiljøloven (AML) i etterkant av fjorårets streik. Disse unntakene er de videste i norsk arbeidsliv, og RLN har i sin 70 år lange historie ikke behandlet en lignende tvistesak. Likevel fikk, som vi alle vet, Spekter medhold i at tariffavtaleteksten skulle få bestå slik at arbeidsgiversiden kan fortsette sin innføring av individuelle planer. Og det er nettopp dette punktet som er inngangen til Akademikerne og Legeforeningens søksmål: RLN har til vane for å være konservativ. Det vil si – den forlenger virkningen av en oppsagt tariffavtaletekst og prolongerer dermed den arbeidstidspraksisen som har vært ført i en gitt sektor. RLNs kjennelse fra februar i år representerer derimot en tvungen og varig arbeidstidsreform for sykehuslegene. Tvungen fordi vi ikke lenger får sette betingelser for å måtte jobbe 60-timers uker og 19-timers-vakter. Varig fordi RLNs kjennelse gjør det vanskelig for oss å komme ut av unntakene. Går vi til streik i 2018-oppgjøret for å beholde kollektive, rullerende planer, kan arbeidsgiver sitte på gjerdet og vente til det blir tvungen lønnsnemnd. Og da vil tariffavtalen igjen bli videreført uendret.

Det er i selve rulleringen av tjenesteplanene våre hvor det kollektive vernet ligger. Unntakene i seg selv – dvs 60-timers-uker og 19-timers-vakter – representerer ikke noe annet en utvidelse av arbeidstiden vår. Vår tariffavtale er skrevet ned basert på at vi har rullerende planer. Det er nettopp det som gjør denne ”reformen” så skummel. Eller det advokat Hansteen sa i Arbeidsretten, til en ”betydelig inngripen” på legers arbeidshverdag.

Hva mener Spekter?

Våre argumenter kan høres åpenbare ut når de står slik alene. Derfor var det knyttet spenning til hva Spekters vitner ville si i løpet av rettsaken. (Alt kan og anbefales sett på nettsiden til Dagens Medisin: http://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/10/03/se-legeforeningen-prosedere-i-retten/) Ikke overraskende argumenterte både Spekters Lars Haukås og Cathrine Hennig mot Akademikerne og Legeforeningens virkelighetsbeskrivelse da de fikk ordet. Cathrine Hennig mente hun ikke hadde hørt om rullerende tjenesteplaner før den såkalte Hjelpeplandommen i 2012 – to år etter at hun ble ansatt i Spekter. Lars Haukås gjentok sine kollegers påstander om at begrepet ”kollektivt vern” var et politisk begrep som ble skapt under streiken og som han rett og slett hadde vanskelig for å forstå. Både Haukås og Hennig mente det ikke var sannsynlig at Anne-Kari Bratten kan ha sagt at ingen skal tvinge sykehuslegene til å jobbe med unntak, slik vår jurist Hanne Gillebo-Blom hevdet. Haukås hadde også vanskelig for å ta ordet ”medbestemmelse” i sin munn. Han mente heller at Legeforeningen ville ha ”beslutningsrett” knyttet til arbeidsplanene de gikk i, og la til at arbeidsgiver hadde ”systemansvar” for forsvarlig drift av sykehusene. Nettopp derfor må arbeidsgiver ha full styring over arbeidstiden til egne ansatte. Det syntes selv dommerne å reagere på. For det er da vitterlig slik vår tidligere forhandlingsdirektør, Anne Kjersti Befring, sa til retten: ”Du kan ikke styre deg til forsvarlighet.” Forsvarlig behandling er noe som avklares mellom lege og pasient og er hjemlet i Helsepersonelloven. Det er legen som holdes ansvarlig dersom noe går galt, ikke direktøren.

Når leger skal jobbe med vide unntak, må de kunne ha ”en hånd på rattet”, som vår nåværende forhandlingsdirektør, Hanne Gillebo-Blom, sa. Hvis ikke, kan ikke leger jobbe med unntak overhodet.

Østfold igjen

En annen sak som illustrerte avstanden mellom partene i retten, var gjenfortellingen av hva som skjedde på Sykehuset i Østfold i forbindelse med innføring av individuelle planer på kirurgisk avdeling. Foretakstillitsvalgt, Kristin Utne, fortalte opprivende om tap av kontroll som tillitsvalgt og om LIS som ble tvunget til å jobbe inn sin egen foreldrepermisjon i en individuelt oppført plan der målet var ”å spare penger”. Spekters Cathrine Hennig mente det ”emosjonelle” vitnemålet til Utne ikke var representativt for det som hadde skjedd og skulle gjerne sett at noen fra arbeidsgiversiden vitnet i retten. Ikke syntes hun at innføringen av individuelle planer endret noe på arbeidsbelastningen heller og viste til at interne bytter innad i et vaktlag fullstendig utvannet det rullerende prinsippet uansett.

Sørgelig

Det er, må jeg få si, uhyre sørgelig å sitte og lytte til arbeidsgiverrepresentanter som ikke tar på alvor sine egne arbeidstakere. For å kunne levere god pasientbehandling er vi avhengig av tillit langt utover de avtalerammene vi inngår. I dette landet har vi derimot en motpart som tviholder på at de alene har tilretteleggingsansvaret for all drift i en kunnskapsbedrift. Ordet partssamarbeid er blitt en fasade der fagforeningen leverer dokumentasjon på tariffstridigheter som arbeidsgiversiden i neste omgang avfeier med at det ikke er gjort noe tariffstridig fra arbeidsgiversiden i den aktuelle saken. Så er det på´n igjen med å grave fram mer dokumentasjon for så å bli møtt med nye avvisninger til det hele blir tvistesaker som forfølges videre juridisk. Denne runddansen opplever vi i alt fra diskusjon om faste stillinger for LIS til vern av tillitsvalgte. Det virker som om arbeidsgiver ikke vil komme til enighet. Og som følge av det har vi nå blitt tvunget til å ta arbeidstidsordninger til Arbeidsretten.

En større kamp for en større sak

Har så RLN kompetanse til å videreføre legenes unntak? Vel, det gjenstår å se. Det som er sikkert er at konsekvensen hvis de har det, er større enn for bare legene som yrkesgruppe. Legene er som sagt da låst til en avtale vi ikke vil ha og blir tvunget til å forfølge et nytt rettslig spor. Men i arbeidslivet forøvrig, vil enhver forening med litt forstand kvie seg for å inngå nye avtaler om AML-unntak som de da åpenbart ikke vil kunne komme ut av. Det er ikke spesielt bra for et arbeidsliv som vil møte mange utfordringer i mer krevende økonomiske tider.

Men det er også et trede aspekt som denne saken berører. Og det er den harde styringskulturen som har fått lov til å utvikle seg i norsk offentlig sektor. I sykehusene har den ført til dårligere produktivitet, dårligere pasientsikkerhet og nå også tillitskrise mellom legene og helseforetakene. Vi har en felles interesse i å gi god pasientbehandling. Det burde kunne være forenende nok i seg selv.

(Bloggen er også publisert på www.yngreleger.no 05.10.17)

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • LIS 08.10.2017 19.10.53

    Jeg foreslår YLF har en meningsmåling blant legene om hvor mange som fremdeles ønsker å jobbe 19-timers vakter. Jeg er ikke blandt dem, og ønsker maks 12 timers vakter. 19 timers vakter henger igjen fra en tid da legene hadde mer tid til hvile på vakt. Nå springer vi ofte hele vakten og får ofte knapt tid til pause på 19-timer. Det fører til mindre opplagte og konsentrerte leger og dårligere pasientsikkerhet og behandling

  • Lege 07.10.2017 08.05.13

    Spekter sier ofte at flere/alle må jobbe mer for å klare framtidens utfordringer, spesielt innen helse, for å sikre at vi alle får god omsorg når vi trenger det. Vi skal forledes til å tro at det er velferdsstaten Spekter tenker på og bryr seg om, at det er vårt alles fellesskap som Spekter tar ansvar for. Men etter å ha hørt og sett Spekters representanter gjennom flere år (Haukås, Bratten, Hennig, Wikdahl, Larsen), og nå disse opptakene fra rettssaken, blir det bare mer og mer tydelig hvor lite Spekter bryr seg om grunnpilarene i velferdsstaten. Spekter gjør en jobb på vegne av oppdragsgiver, perspektivet er kortsiktig og økonomisk motivert. Arbeidstakerne eller kvaliteten på tjenesten betyr i denne sammenheng ingenting. Ethvert middel kan brukes, tyveri av powerpoint presentasjoner beregnet på intern bruk i fagforeningen, er også helt innenfor. Spekter er ikke det de selv hevder å være, en forsvarer av velferdsstatens interesser. De er i ferd med å rasere den.

  • Lege 06.10.2017 19.27.21

    Klarere en Mjåset gjør kan det knapt formuleres! Vi har en alvorlig systemkrise. Sykehusbyråkratiet og ledelsen er helt frikoblet fra kjernevirksomheten. Før var jeg naiv og tenkte at 5-6 ledernivåer og en enorm stab av uproduktive byråkrater var harmløst nok all den tid det ikke angikk oss som jobber med pasienter. Jeg tenkte det var en grei nok måte å holde folk i arbeid. Nå ser jeg hvor destruktivt det er når disse til for sin komplett manglende innsikt, offrer både pasienter, samfunnet og helsepersonell i sin streben etter total makt. Foretakene har blitt en stat i staten. De har all makt, men intet ansvar. I andre land har man forstått dette og begynt å avvikle NPM som styringsmodell. Dette kommer til å skje i Norge også. Nå har endelig legeforeningen våknet som fagforening, og ser ut til å ha insett at denne kampen må vinnes. Selvmotsigelsene og absurditene fra Spekter er også en stadig kilde til latter i hverdagen. Jeg gleder meg også til neste streik!

  • Lege 06.10.2017 14.50.52

    En god beskrivelse av en sørgelig virkelighet. Konklusjonene er - en dom mot legeforeningen vil ikke være til å leve med, og må forfølges videre. - nåværende Spekter-ledelse har mistet all tillit og må skiftes ut om vi skal få en normalt forhandlings- og samarbeidsklima tilbake.

Christer Mjåset

Christer Mjåset er visepresident i Legeforeningen og leder av Yngre legers forening. Han er spesialist i nevrokirurgi og er utdannet cand. med og cand. mag ved Universitetet i Oslo.

Nyheter fra startsiden

Medisinsk fødselsregister

Har kartlagt fødselsdata i 50 år

FORBURKERRÅDETS UNDERSØKELSE

Slakter fastlegeundersøkelsen6

Politikk og økonomi

Henla sak mot Helsepartiet5

FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

– Helseatlas er ingen gapestokk

PROTESTERER MOT HJERTESENTER I BODØ

UNN-leger ut mot PCI-anbefaling4

AVDEKKER FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

Ulik bruk av mulig livreddende behandling

AVDEKKER FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

Minst 1 av 3 med kols er for dårlig fulgt opp2

KVINNER FIKK FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

10 kvinner får rettshjelp etter feilaktige operasjoner

FIKK FEILAKTIG FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

Dansk ekspert gransker de 21 feilaktige OUS-operasjonene2

PÅSTANDER OM HEMMELIGHOLD OG FRYKTKULTUR

Helsepartiet ekskluderte 13 medlemmer17

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!