Når halvparten av demente er underernærte

Regjeringen har sendt den nye Demensplan 2020 på høring. Demens angår oss alle, så dette er en viktig plan. Riktig kosthold mangler som et grep i Regjeringens demensplan. Artikkelen «Underernæring hos eldre personer» skrevet av Rognstad og medforfattere i (Sykepleien Forskning 2013 8 (4):298-307) viser at halvparten av eldre hjemmeboende med demens er underernærte eller står i fare for dette.

Kommunene skal sikre forsvarlig identifikasjon, kartlegging og oppfølging for å forebygge og behandle underernæring. Dette skal være en integrert del av behandlingstilbudet. Helsedirektoratet slår fast at helseforetakene og kommunene skal sikre at ernæring blir en integrert del av behandlingstilbudet i helse- og omsorgs-tjenesten. Vi ser av tallene fra undersøkelsen i Oslo til Rognstad i 2012 at det er langt igjen før dette er tilfellet.

”Hva har du tenkt å bidra med for å utfordre kommunene til å ta ernæring for demente mer på alvor, helseminister Bent Høie?”

Demens er en ikke-smittsom, kronisk og alvorlig sykdom. Personer som rammes av demens, har ofte et sammensatt sykdomsbilde med alvorlig funksjonstap og kognitiv svikt. Behovet for diagnostisering til rett tid og tett faglig oppfølging etter diagnose er et kjernepunkt. Demens forårsakes av forskjellige hjernesykdommer og kjennetegnes ved kognitiv svikt, endringer i følelser og personlighet, samt redusert evne til å fungere i dagliglivet. Det viktigste kognitive symptomet er redusert hukommelse. Omtrent 60 prosent av alle med demens, har Alzheimers sykdom. Andre vanlige former er vaskulær demens, demens med Lewy-legemer eller demens ved Parkinsons sykdom.

Et positivt trekk ved Regjeringens utkast til ny demensplan er at personer med demens selv er spurt hvordan det er å leve med demens og hva det gjør med dem som mennesker. Pårørende er også rådført. Mye av det som nevnes er grunnleggende behov som å miste tilhørigheten, bestemme mindre i eget liv, og føler seg utestengt av samfunnet pga fordommer mot demens. Den grunnleggende tryggheten blir borte, og det er lett å bli deprimert. Manglende mestringsfølelse i livet, og behovet for tilrettelagte aktiviteter trekkes frem både av pasientene og av pårørende.

Ved å bruke studier i andre europeiske land har Alzheimer Europe kommet ferm til at forekomsten av demens i Norge var ca 77.000 personer i 2012. Men en betydelig andel av personer med demenssykdom er ikke diagnostisert. Vi vet i tillegg av om lag 84% av de som bor i sykehjem har demenssykdom. Vi regner at forekomsten av demens vil fordobles i befolkningen frem til 2014.

En ny norsk studie om samfunnsøkonomi og demens beregner at en person med demens gjennomsnittlig koster samfunnet 362 800 kr pr år. Det innebærer at de totale kostnadene er på ca 28 milliarder kr pr år.

Forebygging av demens er meget vesentlig for individet og for samfunnet. Ved å forskyve demensdebuten med 5 år, kan forekomsten av demens reduseres betydelig. Mye tyder på at gode levekår og sunn livsstil reduserer risikoen for demens, og at det sannsynligvis også har positive effekter for de som allerede har utviklet demens. Fysisk aktivitet er vesentlig for å bevare best mulig motoriske funksjoner, hindre unødig skade og skrøpelighet, og bevare best mulig fysisk helse og funksjonsnivå. Det er også viktig med aktiviteter som stimulerer den friske delen av hjernen. Sosial stimulering og kognitiv trening, som dagaktivitetstilbud.

Undersøkelser viser at personer med demens er svært utsatt for underernæring (Rognstad et al. 2013). Dette fører til helt unødvendig økt sykdomsbyrde. Det er utviklet en ”Kosthåndbok” for ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten.

Et godt eksempel fra Danmark på et verdifullt tiltak er Madkulturen.dk. Dette er matverksteder for eldre der man deltar selv i matlagingen og får et felleskap rundt måltidene. I Norge er det mer enn 40 ”Inn på Tunet” gårder som tilbyr aktivitetstilbud og matlaging for personer med demens.

Helsedirektoratet arbeider i 2015 og 2016 med å utvikle en nasjonal faglig retningslinje om demens. En om utredning og medisinsk behandling, og en om oppfølging av personer med demens. Artikkelen «Underernæring hos eldre personer» skrevet av Rognstad og medforfattere, (Sykepleien 2013) gir oss et viktig innblikk i ernæringstilstanden blant hjemmeboende eldre med kognitiv svikt og demenssykdom. Funnene viser at omkring halvparten av pasientene i denne gruppen var underernærte eller sto i fare for underernæring. Noe som kanskje kan være et ekstra interessant funn for de som jobber ute i feltet, er at de som har noen til å handle for seg har større sannsynlighet for underernæring enn de som gjør innkjøp selv.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har som formål blant annet «å sikre at tjenestetilbudet blir tilrettelagt med respekt for den enkeltes integritet og verdighet». Tilbudet skal tilpasses den enkeltes behov. Loven beskriver et minstemål for hva kommunen skal levere av tjenester til pasientene, det vil si den hjelp og omsorg pasientene har krav på fra kommunene eller bydelene.

Artikkelen til Rognstad analyserte ernæringsstatusen til pasienter og brukere av hjemmetjenesten med kognitiv svikt eller demenssykdom i fire utvalgte bydeler i Oslo. Resultatene viste at halvparten av denne gruppen er underernært eller står i fare for underernæring. Funnet om at en betydelig andel av hjemmeboende pasienter med kognitiv svikt er underernært eller står i fare for underernæring, er i samsvar med tidligere studier som har studert ernæringstilstanden blant eldre hjemmeboende.

Det er viktig at helsepersonell har rutiner for å innhente data relatert til ernæringsstatus hos denne sårbare pasientgruppen. Likeså er det avgjørende at pleiere og pårørende er kjent med de nevnte risikofaktorene, og at tiltak blir iverksatt på et tidlig tidspunkt for å forebygge og forhindre alvorlig underernæring og sykdom som følge av dette.

Nansen Neuroscience Network vil i månedene frem mot valget sette fokus på behovet for en verdig pleie og omsorg for demente. I dette inngår riktig ernæring, og gode tilbud om aktiviteter i hverdagen. Vi kan ikke akseptere at kommunene ikke tar ernæring for demente mer på alvor.