Helseindustrien er næring med dobbel gevinst

I 2030 vil det være 10.000 flere som får kreft enn i dag. Blant dem over 70 år vil antallet tilfeller øke med 70 prosent. Skal vi klare å møte utfordringene med en aldrende befolkning og den økte sykdomsbyrden er vi helt avhengige av ny teknologi og nye behandlingsmetoder. Skal vi også i fremtiden kunne tilby verdens beste kreftbehandling må vi løfte frem helsenæringen som vårt neste store industrieventyr. Resultatet vil både være nye arbeidsplasser og verdiskaping, men først og fremst vil det sørge for at pasienter får raskere tilgang til det nyeste og beste innen helse.

Norge er ikke alene om å ønske å ta en ledende posisjon på dette området. Eldrebølgen er ikke unik her til lands, og på verdensbasis er det mange som ønsker å gjøre helsenæring til sitt satsingsområde. Vi sitter i dag på nasjonale fortrinn som gjør at vi ved å ta de riktige grepene i dag har helt unike muligheter til å ta en ledende posisjon. Men det haster.

Fortrinnene våre er åpenbare:

– Vi har store mengder innsamlede helsedata og helseregistre som holder svært høy kvalitet.

– Vi har store og gode biobanker og svært gode data fra befolkningsundersøkelser.

– Vi har personnummer på hele befolkningen som gjør at vi kan knytte dataene sammen.

– Klinisk forskning som gjøres i Norge holder høy kvalitet, og vi har en befolkning som er positiv til å delta i nye studier.

– Offentlige myndigheter, private aktører og ideell sektor samarbeider godt.

Hvorfor skal vi så velge å prioritere en satsing innenfor nettopp helsenæring?

Fordi helseindustrien er næring med dobbel gevinst, den bidrar til velferd og helse samtidig som den skaper vekst og arbeidsplasser. Vi har i lengre tid hørt om fortrinnene vi har, nå må vi velge å ta dem i bruk.

Kreft er det enkeltområdet hvor potensialet innen en norsk helsenæring er størst. Innenfor enkelte kreftområder har vi forskning i verdensklasse. Radiumhospitalet har blitt akkreditert til et Comprehensive Cancer Centre (CCC), som innebærer velfungerende tverrfaglig samarbeid, systematisk kompetansearbeid for aktuelle yrkesgrupper i kreftbehandlingen og stor grad av pasientinvolvering. Vi har en egen klynge på kreftområdet i Oslo Cancer Cluster – tilsvarende miljøer finnes ikke innenfor andre sykdomsgrupper i Norge i dag. Og vi har et av verdens fremste kreftregistre, med statistikk om kreftforekomsten i Norge siden 1951.

Kreft er en av de største folkesykdommene, og omfanget er økende. Behandlingen er ofte kompleks og avansert. Teknologi, analyse og forståelse av store data er viktige elementer i behandlingen. Ved å gjøre kreft til lokomotivet i en norsk helsenæringssatsing, spiller vi med de kortene som gjør oss gode i dag, men resultatene vil også komme andre sykdomsgrupper til gode på sikt.

Vi kommer ikke til å lykkes med en såpass stor satsing hvis vi ikke tar grep i dag. Vi trenger en regjering med offensiv politikk for næringsutvikling innen helse og velferd.  Det må legges til rette for vekstmuligheter, slik at små bedrifter kan videreutvikles.  Det er også viktig å sikre et godt hjemmemarked for at bedrifter i Norge skal kunne hevde seg både nasjonalt og globalt. Men da må vi løfte frem det offentlige helsevesenet som en forutsigbar og innovasjonsvillig innkjøper. Vi er glade for at det nå lages en Stortingsmelding om helsenæring, og håper at valgresultatet vil bidra til en nytenkende helsenæringspolitikk.

Frivillig sektor har en lang tradisjon for å være helse- og velferdsinnovatører. Vi har også god kunnskap om innbyggeres og pasienters behov, noe som kan bidra til bedre produkter og løsninger. En sterk helsenæring bør derfor bygges opp gjennom et trepartssamarbeid mellom det offentlige, det private og ideell sektor. Vi i Kreftforeningen står klar til å gjøre vår del av jobben. Da må vi velge politikere som ønsker å ta sin del av ansvaret.