Anne Lise Ryels blogg

Behov for nytenkning om legemiddel-finansiering

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Anne Lise Ryel

Anne Lise Ryel er advokat og har jobbet som generalsekretær i Kreftforeningen siden 2002. Tidligere har hun blant annet jobbet som divisjonsdirektør i Sosial- og Helsedirektoratet, statssekretær i Justisdepartementet, Likestillingsombud og konsernadvokat i Statnett. Ryel sitter i Topplederforum for HelseOmsorg21 og er medlem i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten.

 Vi hører stadig kjent om pasienter som ikke får tilgang til nye lovende kreftmedisiner. Ja, det er etablert et system for innføring av nye metoder (herunder kreftmedisiner) i det offentlige helsevesen. Og mye tilsier at systemet er blitt mer effektivt og behandler saker raskere enn det gjorde tidligere. Samtidig har systemet fremdeles forbedringsmuligheter. En utfordring som ikke nødvendigvis skyldes systemet i seg selv, er at det er knyttet usikkerhet til effekten av mange av de nye medikamentene som skal vurderes. Usikkerhet i betydningen av at vi vet medisinene har effekt for noen pasienter, men vi vet ikke nødvendigvis for hvem.

For å løse denne utfordringen har Kreftforeningen sammen med andre aktører som Oslo Cancer Cluster og LMI foreslått å etablere et kreftmedisinfond. Et fond som skal sørge for midlertidig finansiering slik at pasienter får tilgang til medisiner, samtidig som vi får mer kunnskap om medikamentets effekt - ikke minst hvilke pasienter som har nytte av medikamentet. Forslaget er ikke så oppsiktsvekkende. Helsedirektoratet kom med tilsvarende forslag i en rapport fra 2009.

 I diskusjonen rundt etablering av et slikt fond er det blitt vist til en tilsvarende ordning som eksisterer i England, nemlig "Cancer Drug Fund". Debatten i Norge om etablering av et en fond har nå dreiet seg hvorvidt dette er en god ide basert på erfaringene med det engelske fondet. Helseminister Bent Høie skrev i en kronikk på ytring.no at erfaringene fra England er dårlige. Sveinung Stensland fra Høyre sa nylig i en debatt om nye legemidler at helseministeren i England etter sigende ønsket at han aldri hadde innført fondet.

 Vel, her det noe som - i beste fall - er "lost in translation" mellom England og norske helsepolitikere. Ja det engelske fondet har blitt kritisert, og det med god grunn. Kritikken baserer seg primært på to punkter: For det første har det ikke blitt en midlertidig finansieringsordning, men endt opp som en varig finansiering av legemidler som helsevesenet har sagt nei til. For det andre har man ikke klart å følge opp pasienter som har fått medikamenter gjennom fondet. Derfor har man heller ikke klart å systematisere kunnskap rundt bruk av fondet. Den tidligere helseministeren i UK Paul Burstow har derfor beskrevet bruken av fondet ikke som en dårlig ide, men som en "missed opportunity".

 Erfaringene fra England er selvfølgelig noe vi skal lære av, men det er svært viktig at det som «Cancer Drug Fund» har blitt kritisert for aldri har vært en del av den modellen som vi og Helsedirektoratet har foreslått. Og det som både Høie og Stensland bør merke seg at «Cancer Drug Fund» nå har blitt gjenstand for en grundig evaluering, og anbefalingen fra det britiske helsevesenet (NHS) er ikke at fondet skal legges ned, men:

 “NHS England proposed that the Fund should become a ‘managed access’ fund that pays for promising new drugs for a set period before NICE decides whether the drugs should be routinely available on the NHS"

Med andre ord helt i tråd med vårt opprinnelige forslag til et slikt fond.

 Vi vet at det er et betydelig antall nye kreftlegemidler som snart skal vurderes om de skal tas i bruk på nye sykehus. Samtidig er det også et politisk ønske om å styrke den kliniske forskningen i Norge. Dessverre vet vi alt for godt at gode intensjoner ikke er nok. Det trengs også finansiering. Derfor mener vi at etablering av en egen finansierings ordning fortsatt er en god ide. Om vi velger å definere det som et fond eller ikke, er for så vidt sekundært. Det viktige er at norske pasienter får tilgang til ny behandling, samtidig som vi i Norge kan bidra med mer kunnskap om hvordan nye medikamenter virker. At evalueringen fra «Cancer Drug Fund» i England også lander på en modell som vi foreslår, gjør oss bare sterkere i troen på at dette er en god ide.

Powered by Labrador CMS