Hjernen i valgfleskets tid

Vi er inne i den løfterike, gylne lille måneden før valget hvor det drysses milde, muntlige gaver over gammel og ung, så sant man er stemmeberettiget. Det er nesten så man ikke kan gå ut av sin egen dør uten å få både skatteletter, helasfaltert vei hjemmefra til månen og varme skolemåltider kastet etter seg.

Hva blir lovet bort på hjernens vegne da? Et organ som rammes av sykdom hos 30 % av oss (inkludert stortingsfolket, vil jeg tro) burde vel være litt interessant for politikerne? Det er i hvert fall interessant for ganske mange velgere. 12 000 nordmenn får hjerneslag hvert år. 60 000 lever med epilepsi. 50 000 med multippel sklerose, 50 000 med Parkinsons sykdom, 70 000 med demens, bare for å ta noen eksempler. Gang tallene med 2-4, så har man antall mennesker som berøres av hver syke hjerne. Nok til å utgjøre vippemandater.

I partiprogrammene til våre seks største partier er ikke ordet hjerne nevnt ett eneste sted. Det er selvsagt omtale av psykiatri, rus, rehabilitering, kronikeroppfølging og demenslandsbyer. Men ingen setter hale på grisen og nevner kroppens viktigste organ – hjernen. ”Hjerneløse valgløfter”, uttaler styreleder i Hjernerådet, Henrik Peersen, i Dagens Medisin - helt enig.

Ekstra tankevekkende er det at heller ikke de ti helseløftene som regjeringspartiet nylig kom med, inneholder hjerneordet. Men det er ikke for sent. Det er fire uker igjen til valget, rikelig med tid til å lansere hjerneløfter, og fire år til å innfri etterpå. Her er ti hete tips fra innsiden til politikeren som aner at hjernestøtet bør settes inn før valglokalene stenger:

«…..partiet vil jobbe for at»

• befolkningen får god, faktabasert kunnskap om hjernehelse på en levende og engasjert måte (de fleste er opptatt av hjernen sin)
• fokus endres fra stykkevis og delt til at hjernen må sees på i et helhetsperspektiv med komplekse, synlige og usynlige manifestasjoner, inkludert psykiatriske symptomer (kognisjon, psykiatri og nevrologi er vel ulike sider av samme sak?)
• samfunnet skal bygge god hjernehelse fra barndommen for alle sine innbyggere, gjennom fysisk aktivitet, «trim for hjernen» uansett alder, god ernæring og behandling av risikofaktorer (billigst i forkant – dyrt i ettertid)
• kompetansen på hjernesykdom øker og vedlikeholdes i alle faggrupper i kommuner og spesialisthelsetjenesten (kunnskap er ferskvare i vår tid)
• det skal være lik tilgang på behandling av akutt hjernesykdom over hele landet (høres mer selvsagt ut enn det er)
• pasienten med kronisk hjernesykdom skal få tid nok i systemet til å nøste opp komplekse sykdomsbilder (10 minutter til en pasient med Parkinsons sykdom har liten hensikt)
• rehabilitering ved hjernesykdom skal ha et livsløpsperspektiv så funksjonsfall kan forebygges og ikke lappes på i etterkant, og gruppetrening er helt glimrende (invester i et godt liv hjemme uten å falle eller sette fyr på huset)
• støtte og informasjon til pasient og pårørende blir like selvsagt som behandling, og egenmestring og læring gjennom brukerorganisasjoner og Lærings- og Mestringssentre må vektlegges enda mer (egen sykdomskunnskap er det beste verktøy)
• vi får en langsiktig plan for at Norge skal fortsette å ha verdensledende hjerneforskning, med strategiske programmer, øremerkede midler, gode digitale plattformer for de nasjonale databasene og flere forskerstillinger (forskningen kan ikke basere seg på fra år-til-år tildelinger og fritidsarbeid)
• og sist, men ikke minst, ordet hjernehelse skal bli nevnt i nyttårstalene til både konge og statsminister hvert eneste år til Dovre faller

Nå er Arendalsuken i full gang, og både Hjernerådet og tunge brukerorganisasjoner er hjertelig til stede og vil delta i debattene på hjernens vegne. De kommer nok til å sørge for å få frem hva politikerne faktisk mener om hjerne, hjernehelse og hjernesykdom - for ikke å snakke om partienes hjernepolitikk. Godt valg!